Jaga Jazzist, norsk musikkgruppe kjent for å blande elementer fra jazz, elektronisk musikk og rock. Jaga Jazzist er blant de mest nyskapende og innovative musikkgruppene i nyere norsk musikkhistorie, og har etablert seg som et betydningsfullt internasjonalt navn siden utgivelsen av A Livingroom Hush i 2001.

Bandet ble dannet i 1994 i Tønsberg av Martin Horntveth (trommer, perkusjon, programmering) og Ivar Christian Johansen (trompet, tangenter og vokal) etter at de to hadde møtt hverandre i Tønsberg Janitsjarorkester. Martin Horntveths søsken, Lars Horntveth (saksofoner, klarinetter, tverrfløyte, gitar, tangenter, programmering, i tillegg til å stå bak brorparten av bandets komposisjoner) og Line Horntveth (tuba, tverrfløyte, perkusjon og vokal), ble med like etter oppstarten.

Med unntak av Johansen, som forlot bandet etter 2001, har de tre ovennevnte, sammen med Andreas Mjøs (gitar, perkusjon, klokkespill, vibrafon, elektronikk) og Even Ormestad (bass og tangenter), vært med i bandet frem til og inkludert deres hittil nyeste utgivelse, Starfire (utgitt av de engelske plateselskapet Ninja Tune i 2015).

Blant bandets øvrige tidlige medlemmer kan nevnes Harald Frøland (gitar og effekter), Jørgen Munkeby (saksofoner, fløyter, bassklarinett og tangenter), og Lars Wabø (trombone, perkusjon og vokal). Disse tre har siden forlatt bandet, og Jaga Jazzist har også hatt flere andre utskiftninger i besetningen opp igjennom årene.

Jaga Jazzist platedebuterte i 1996 med utgivelsen Jævla Jazzist Grete Stitz, en utgivelse som blandet en humoristisk tilnærming til jazz med elementer av rap. Med den påfølgende utgivelsen, EPen Magazine fra 1998, hadde bandet utviklet et uttrykk som pekte frem mot den filmatiske jazz-, elektronika- og rockfusjonen de senere har blitt kjent for.

A Livingroom Hush ble utgitt i 2001 av Warner Music (reutgitt av Ninja Tune i 2002), og regnes gjerne som Jaga Jazzists egentlige albumdebut. Med en enda mer finjustert miks av atmosfærisk jazz, instrumental rock, og elektronisk musikk ble utgivelsen godt mottatt av både presse og publikum, og ble av BBCs lyttere stemt frem som 2002s beste jazzalbum. Utgivelsen var det første albumet med bidrag fra Mathias Eick (trompet, kontrabass), som var medlem i bandet fra 1998 frem til 2014.

Jaga Jazzist skapte seg fra tidlig av et navn særlig i miljøet rundt klubben Blå i Oslo, men siden i langt videre kretser, og bandet har turnert mye både i Norge og internasjonalt. Flere av bandets tidligere og nåværende medlemmer har medvirket i eller gått videre til andre prosjekter, som Shining og The National Bank, ved siden av eller etter å ha forlatt bandet. Andre, som Mathias Eick, sluttet for å fokusere på egen solokarrierer.

Bandet har samarbeidet med en rekke anerkjente musikere i fra inn- og utland, blant andre Ingebright Håker Flaten, Mats Gustafsson, Stian Westerhus og John McEntire. De har også samarbeidet med artister fra andre sjangre enn jazzen, blant annet rockebandene Bigbang og Motorspycho (på utgivelsen In the Fishtank 10 fra 2003) samt Britten Sinfonia.

Jaga Jazzist har mottatt en rekke priser for sine utgivelser. De fikk Alarmprisen for både A Livingroom Hush (i 2002, i klassen for jazz) og The Sticks (i 2003, i klassen for elektronika). I 2010 mottok de Spellemannprisen i åpen klasse for utgivelsen One Armed Bandit.

Bandets besetning er per 2015: Marcus Forsgren (gitar og effekter), Lars Horntveth (tenorsaksofon, bassklarinett, gitarer, tangenter), Line Horntveth (tuba og perkusjon), Martin Horntvet (trommer og trommemaskin), Even Johannessen (trombone), Andreas Mjøs (vibrafon, gitar, trommer og elektronikk), Øystein Moen (tangenter) og Even Ormestad (bass og tangenter).

Tidligere medlemmer (utvalg): Jonas Bendiksen, Mathias Eick, Harald Frøland, Ivar Christian Johansen, Sjur Miljeteig, Jøren Munkeby, Morten Qvenild, Lars Wabø.

  • Jævla Jazzist Grete Stitz (1996)
  • A Living-room Hush (2001)
  • The Stix (2002)
  • What We Must (2005)
  • One Armed Bandit (2010)
  • Live with Britten Sinfonia (2013)
  • Starfire (2015)
  • Magazine (1998, EP)
  • Airborne / Going Down (2001, EP)
  • Day  (2002)
  • Animal Chin (2003)
  • Bananfluer Overalt (2010)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.