EP er et fonogram med lengre varighet enn en singel og kortere enn enn et album, normalt 10-15 minutter. EP'en ble lansert på 1950-tallet og refererte da til en 7-tommers (17,8 centimeter) grammofonplate i vinyl, vanligvis med fire spor, noe som representerte en utvidelse av singelformatet, som hadde to spor. Denne hadde en hastighet på 45 omdreininger per minutt. EP-platene var særlig populære i 1950- og 1960-årene, men fikk et nytt oppsving med den britiske punken i 1970-årene. I dag kan EP-formatet også vise til CD'er og musikk utgitt på strømmetjenester.

  • Shuker, R. (2017). Popular music: The key concepts. Oxon: Routledge.
  • Osborne, R. (2012). Vinyl: A History of the Analogue Record. Farnham: Ashgate

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.