EP er et fonogram med lengre varighet enn en singel og kortere enn enn et album, normalt 10–15 minutter.

Faktaboks

Også kjent som

forkortelse for Extended Play

EP-en ble lansert på 1950-tallet og refererte da til en 7-tommers (17,8 centimeter) grammofonplate i vinyl, vanligvis med to spor på hver side, noe som representerte en utvidelse av singelformatet, som hadde ett spor på hver side side. Denne hadde en hastighet på 45 omdreininger per minutt. EP-platene var særlig populære i 1950- og 1960-årene, men fikk et nytt oppsving med den britiske punken i 1970-årene. I dag kan EP-formatet også vise til CD-er og musikk utgitt på strømmetjenester.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Shuker, R. (2017). Popular music: The key concepts. Oxon: Routledge.
  • Osborne, R. (2012). Vinyl: A History of the Analogue Record. Farnham: Ashgate

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg