Bronsehodet av en konge, mest sannsynlig Sargon 1  (ca. 2334–2279 fvt.), men muligens han sønnesønn Naram-Sin (ca. 2254–2218 fvt.). Avdekket i Ninive (nå i Irak). I Nasjonalmuseet i Irak, Bagdad. Høyde 30,5 cm.

Sargon 1 av Iraqi Directorate General of Antiquities/Encyclopedia Britannica Online. Falt i det fri (Public domain)

Akkad, hovedstaden i det første semittiske imperium i Mesopotamia, og navnet på landet styrt av Akkade-dynastiet, som overtok makten etter det gamle Sumer. Den første kjente kongen fra dette dynastiet var Sargon 1 av Akkad (ca. 2334–2279 fvt.) Hans bakgrunn og vei til makten er myteomspundet. 

Byen Akkad (sumerisk Agade) lå i det området som senere skulle utgjøre den nordlige delen av Babylonia. Byens nærmere beliggenhet er ukjent, men den kan ha vært i nærheten av det moderne Bagdad. Innbyggerne i byen og regionen, som utgjorde den eldste semittiske bosetning i Mesopotamia, kalles akkader og deres språk og kultur akkadisk.

Fra Akkad erobret Sargon og hans etterkommere (sargonidene) hele det nordlige og sørlige Mesopotamia. Sargonidene hersket over den første mesopotamiske territorialstat i nesten 200 år. Deres generaler måtte stadig forsvare seg mot lokale opprør i de sumeriske bystatene i sør. Men de dro også på felttog vestover til Middelhavet og nordover til Anatolia, der de opprettet både handelsstasjoner og militære utposter. Innskrifter forteller om handel med fjerne land, også via havnene i syd. 

Akkadedynastiets konger beskrev skrytende sine bedrifter i innskrifter og billedfremstillinger. Den politiske lederen fikk enda større betydning enn før, og det vokste frem en ideologi som la vekten på kongen som kriger og erobrer. Sargons sønnesønn, Naram-Sin (ca. 2254–2218 fvt.), regjerte over et enormt område i nesten 40 år. Han og later også til å ha endret kongens rolle. Mens de tidligere kongene regjerte på gudenes nåde, ble Naram-sin selv erklært som guddommelig. Et av hans seiersmonumenter ble funnet i Susa, dit det ble bortført som krigsbytte elamittene

Også kulturen fikk et oppsving. Skrivesystemet ble reformert, og akkadisk innført som skriftspråk i sør, i tillegg til sumerisk. Skolesystemet ble endret for bedre å kunne tjene administrasjon og byråkrati som var i sterk vekst.

Etter hvert gikk det nedover med akkadedynastiets makt. Under de siste kongene Dudu (ca. 2195–ca. 2174 fvt.) og Shu-durul (ca. 2174–ca. 2159 fvt.) lignet den politiske situasjonen på den under den senere delen av Det tidlige dynasti, med innbyrdes stridigheter mellom bystatene. De viktigste maktsentrene var nå Uruk, Lagash, Kish og Akkad. Til sist kollapset akkadeimperiet av ukjente årsaker. Det er blitt foreslått at et ellers ukjent folk, guterne, som satt med makten i deler av Sumer, kan ha bidratt til sargonidenes fall.

De gamle sumeriske bystatene gjenvant sin uavhengighet. Akkad ble forlatt og skulle senere aldri gjenvinne noen maktposisjon i Mesopotamia. I dag vet vi ikke engang hvor bystaten lå. Minnet om Akkads storhet levde likevel videre i den mesopotamiske kulturen. Det er bevart en sumerisk tekst, «Forbannelsen av Agade», der sumeriske forfattere forklarer Akkade-dynastiets fall som en hevnakt fra gudenes side fordi akkade-kongen hadde plyndret guden Enlils tempel. Akkad er nevnt i 1 Mosebok 10,10.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.