En-hedu-anna, er verdens første kjente forfatter av religiøse hymner. Hun var datter av kong Sargon av Akkads (cirka 2334–2279 fvt.), og bidro sterkt til å styrke farens posisjon og samle de forskjellige bystatene i Sumer, blant annet gjennom å forene de forskjellige gudene.

Enheduanna var både prestinne for måneguden Nanna (den babylonsk/assyriske Sin) i Ur, og for både Anu og Inanna i Uruk. Hun skrev mer enn førti hymner og later til å ha hatt en betydelig rolle som teolog. Flere av hymnene forteller både en historie og gir inntrykk av at det var viktig for Eneheduanna å forene den sumeriske og den akkadiske kulturen. Selv om Sargons innskrifter ble skrevet på akkadisk, skrev Inanna sine hymner på sumerisk. Hymnene var ikke kun beregnet på kvinner, de ble både kopiert og oversatt i de mange skriverskolene i Det gamle Mesopotamia. Mange kopier er overlevert for ettertiden.

Enehduanna ble høyt æret under sin mer enn førti år lange tjeneste som øverste prestinne. Det er funnet flere segl (stempler) med hennes navn. Disse kan dateres til hennes egen levetid. Praksisen med å utnevne kongens døtre til høye religiøs embeder, later til å ha fortsatt under Sargons etterfølgere.

Enheduannas mest kjente verk er nok de tre overleverte hymnene rettet til Inanna. Disse gir et mangeslungent bilde av denne gudinnen. Her fremheves hennes grusomhet og hevnlyst. Hun legger opprørske land øde og kan drepe gjennom sitt blikk. Hennes rolle som kjærlighetens gudinne blir for eksempel illustrert gjennom opplysningen om at den mann som ikke ærer Inanna, blir straffet ved at hans hustru ikke lenger vil elske med ham.

  • Enheduannas dikt "til Inanna" er bl.a. publisert i Braarvig, Jens (red), Sumeriske tekster, i serien Verdens hellige skrifter. Bokklubben 2006.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.