Enlil, akkadisk Ellil, var den viktigste av de sumeriske gudene. Hans nevnes som hovedgud allerede i de eldste tekstene, spilte en sentral rolle gjennom hele det 3. årtusen fvt. og i første halvpart av det 2. årtusen. Ninlil, luftens gudinne, var hans hustru. Familieforholdene er uklare når det gjelder mesopotamisk religion, men i følge flere myter var han far eller bestefar til blant annet måneguden Sin (Nanna), Adad, Nergal og Ninurta, samt gudinnen Inanna.

Foruten å være byen Nippurs hovedgud var Enlil vindens, fruktbarhetens og landbrukets gud. Han bestemte menneskenes skjebne og fremstod noen ganger som destruktiv (i syndflodsberetninger som Atrahasis og Gilgamesh), men var ellers klok og vennlig.

Hans navn, eller et av hans mange epiteter (konge, skaper, fjell, vind, far, storm, villokse), eller navnet på et av hans templer, finnes som komponent i personnavn gjennom 3000 år av Mesopotamias historie. En lang rekke sumeriske og babylonske liturgiske hymner og bønner er viet Enlil. Foruten hovedtempelet i Nippur helt i det nordlige Sumer, hadde han templer i Assur og Babylon. I bilder fremstilles han med hornkrone, stående på en kiste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.