Kish var en sumerisk og akkadisk by 15 km øst for Babylon. Byen har vært gjenstand for store utgravninger, først av franske arkeologer 1911–1912, senere av en britisk-amerikansk ekspedisjon 1922–1933. Det har vist seg at bebyggelsen i hvert fall går tilbake til første del av 4. årtusen fvt. De dypeste lagene er overleiret av et oversvømmelseslag lik det som er funnet i Ur. De rikeste funnene stammer fra tidlig-dynastisk tid (første halvdel av 3. årtusen fvt.) og senere.

Kish var da en av de viktigste byer i det sørlige Mesopotamia og kontrollerte bl.a. Lagash. Ifølge sumerisk tradisjon var Kish den første byen som ble bebygd etter den store oversvømmelsen, og senere hadde den flere ganger hegemoniet i Sumer. Fra denne tiden stammer de rike fyrstegravene, med funn av vognrester som er eldre enn de tilsvarende og bedre bevarte i Ur, og videre et stort palass fra samme periode.

Allerede i de tidligste kilder kan det konstateres et sterkt akkadisk innslag i Kish. Kong Sargon 1 (ca. 2340–2279 fvt.) skal ha vært fra denne byen. I slutten av 3. årtusen mistet Kish sin betydning, men fikk en ny blomstring under det nybabylonske rike (620–539 fvt.), og eksisterte ennå i sasanidisk tid (200–300-tallet evt.). Byguden i Kish het Zababa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.