Akitu-festen, sumerisk tempelfest, feiret to ganger om året i 3. og 2. årtusen fvt. for å markere begynnelsen og slutten på jordbruksåret. Akkadisk akitu, et opprinnelig sumerisk ord á-ki-ti, som vi ikke kjenner betydningen av, ble brukt både om selve festen og om tempelet der festen ble feiret. Akitu-festen ble i den eldste tiden feiret uavhengig av den sumeriske nyårsfesten, der den viktigste riten, det hellige bryllupet (gr. hieros gamos) mellom gud og gudinne, eventuelt deres jordiske stedfortredere, skulle sikre fruktbarheten. Etter at babylonerne hadde overtatt akitu-festen, ble den i det 1. årtusen slått sammen med nyårsfesten og feiret én gang i året, i måneden nisan (mars/april).

Ritualet fra den babylonske akitu-festen er bare delvis kjent. Hovedaktørene, Babylons hovedgud Marduk og kongen, opptrer i bønner og prosesjoner. Enuma elish, det babylonske skapelseseposet der Marduk seirer over kaosmaktene, blir opplest. Kongen fratas sine insignier, fornedres og opphøyes. Hieros gamos er ikke belagt i de babylonske ritualene. Festens mål synes å være å sikre gudens velvilje for det kommende år, men flere funksjoner er usikre.

Da assyrerne kom til makten, overtok guden Assur Marduks rolle i akitu-festen. I andre byer i Mesopotamia ble akitu-festen feiret på noe forskjellig vis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.