Dumuzi og Inanna feirer det hellige bryllup. Bildet er tilgjengelig som Public domain (falt i det fri), via Wikimedia commons.

. fri

Dumuzi, mesopotamisk gjetergud og vegetasjonsgud som omtales allerede i sumeriske kilder fra ca. 2500 fvt. og som beholdt sin betydning i flere tusen år. I Den hebraiske bibel omtales han som Tammuz.

Hans opprinnelse er uklar. Enkelte mener Dumuzi opprinnelig kan ha vært navnet på en virkelig person som senere fikk guddommelig status. De sumeriske kongelistene nevner to forskjellige konger ved navnet Dumuzi. Dumuzi/Tammuzkulten var populær i flere tusen år og bredte seg tidlig vestover til middelhavsområdet, hvor Dumuzi/Tammuz ble identifisert med Adonis og Inanna/Ishtar med Afrodite og Venus.

Tekstene som omhandler Dumuzi spenner fra kjærlighetspoesi og myter til klagesanger. En rekke myter beskriver forholdet mellom Dumuzi/Tammuz og hans søster/elsker/hustru Inanna/Ishtar. Vakker kjærlighetspoesi gir et bilde av et svært konkret sensuelt forhold.

Det har vært vanlig å anta at de to guddommene også ble knyttet til hverandre gjennom offentlige og kongelige ritualer som det hellige bryllup (hieros gamos). Feiringen av den seksuelle foreningen mellom Inanna og Dumuzi, som skulle sikre landets fruktbarhet, kan være oppstått allerede i tredje årtusen fvt. Kongen skal da ha hatt rollen som Dumuzi, mens Inanna ble personifisert av sin prestinne. Vi vet lite konkret om denne kulten, men ifølge senere tiårs forskning kan de levende personene etter hvert være blitt erstattet av statuer allerede i sumerisk tid. 

Et annet aspekt ved Dumuzi-kulten er knyttet til hans nedstigning i underverdenen. Det er Inanna selv som sender sin mann og elsker til dødsriket som straff for hans oppførsel under hennes eget fangenskap hos herskeren over dødsriket, søsteren Ereshkigal. Men hans søster Geshtinanna påtar seg å tilbringe halve året i underverdenen i hans sted. Likevel gråter både Inanna og Geshtinanna over ham i hans fravær. Mange vakre klagesanger handler om deres sorg. 

Mytene kan gjenspeile vegetasjonens død i tørketiden og oppblomstring under vårregnet. Enkelte mener Dumuzi fikk vende tilbake til fullt liv om våren, men det er ikke funnet tegn på at man feiret hans tilbakekomst. Ritualer der man sørget og gråt over Dumuzis bortgang er derimot beskrevet allerede i tekster fra den gammelbabylonske perioden (1800–1550 fvt.).

I første årtusen fvt. ser det ut som om Dumuzi og hans kult også var kjent i Det gamle Israel. Det fortelles om kvinner som «gråter over Tammuz» (Dumuzis hebraiske navn) ved tempelets nordre port (Esekiel 8,14). 

  • Braarvig, Jens (red.) Sumeriske tekster. I serien Verdens hellige tekster. Bokklubbene 2006.
  • Wolkenstein, Diane; Kramer, Samuel Noah: Inanna. Queens of Heaven and Earth. Her Stories and Hymns from Sumer. Harper & Row, New York 1983.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.