Assur (Assyrias hovedstad)

figurer som skal representere den bedende overfor gudene. Ishtartempelet i Assur (ca. 2000–1500 fvt.)
tempelfigurer
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Assur var en oldtidsby i det det nordlige Irak. Den lå på en klippe ved elven Tigris, og beliggenheten ga et vidt utsyn over omgivelsene. Byen var viet til den assyriske nasjonalguden Assur. Assur var en viktig handelsby og tjente som hovedstad i Assyria gjennom flere perioder av Assyrias lange historie. Byen ble lagt i grus av mederne og babylonerne i årene i 614–612 fvt. Området lå deretter øde, helt til parterne bygget en ny by over ruinene rundt fem hundre år senere. Etter rundt tre hundre år under parterne ble byen forlatt og aldri bygget opp igjen.

Faktaboks

Uttale
ˈassur
Også kjent som

Ashur

Den gamle byen Assur ble gjenoppdaget på i midten av 1800-tallet. Utgravningsområdet heter i dag Qal´at Sherqat og står siden 2003 på UNESCOS verdensarvliste (List of World Heritage Sites in Danger).

Tidlig historie

Brev skrevet i akkadisk kileskrift på steintavle. Skriften har former og tegn som minner om kiler eller vinkler, laget ved at man presset tegnene inn i våt leire med firkantede grifler. Siden gikk man over til å lage innskrifter på stein.

Området var gjennom historien underlagt mange forskjellige folkegrupper. Byen hadde både glansperioder og tider vi vet lite om. Byen Assur omtales første gang omkring 2400 fvt., da den var en del av de tidlige sumeriske bystatene. Vi vet lite om byens størrelse og befolkning på denne tiden. Med fremveksten av det akkadiske riket (cirka 2390–2210 fvt.) på ble området underlagt riket i sør. Etter Akkads fall var området i en periode en del av det nysumeriske riket (Ur III). Rikt utsmykkete graver og flere store bygninger har vist at befolkningen må ha vært velstående, men lite er kjent om dens sammensetning.

Handelsby

I begynnelsen av det andre årtusen fvt. var bystaten Assur allerede en viktig handelseby med forbindelser langt inn i Anatolia, der de opprettet egne kontorer (karum). I forbindelse med utgravningene i Kültepe i Tyrkia, er det funnet rundt 16.000 kileskrifttavler, skrevet på gammelassyrisk, som inneholder oversikter over transaksjoner foretatt av ulike assyriske firmaer fra cirka 1900–1800 fvt. Det ble handlet med gull, sølv, tinn og kobber, samt finere tekstiler. Varene var både importert langveis fra og produsert lokalt. Eselkaravaner fraktet varene, og reisen hver vei tok flere uker. Av korrespondansen fremgår det at handelsmennenes koner tok seg av både forretningene og juridiske problemer under mennenes lange fravær. Kvinner deltok også i tekstilproduksjonen, og fikk en form for inntekt som de kunne kontrollere selv.

Første større enhet

Det gamle Egypt og Mesopotamia (1400-tellet fvt.)
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Det første sammenslutningen av assyriske bystater ble foretatt av Shamshi-Adad cirka 1813–1781 fvt, en opprinnelig amorittisk hærfører. Flere gamle tekster forteller om hans erobringer og byggeprosjekter. Inskripsjonene er skrevet på gammelbabylonsk. Under Shamshi-Adads to sønner fallt den nye sammenslutningen sammen. (En av sønnene ble anklaget av sin far for at han var en elendig administrator og brukte for mye tid på kvinner og på å kjøre omkring i hurtige vogner.) Byen Assur ser likevel ut til å ha fortsatt som et slags administrativt senter. I 1757 ble Assur erobret av babylonerne, og senere lå området under både hurrittisk og hettittisk innflytelse. Vi vet lite om byen på denne tiden.

Hovedstad i Assyria

Etter at hettittene hadde mistet sin makt på 1300-tallet, klarte den assyriske kongen Assur-uballit (cirka 1363–1328) å erobre og samle de assyriske bystatene på nytt. Den gamle byen Assur ble hovedstad i et stort og mektig rike med forbindelser helt til Egypt. Hans etterfølgere erobret etter hvert store deler av det nordlige Babylonia.

På 1200-tallet var Assur var ikke lenger hovedsakelig en handelsby, men en stor og rik hovedstad i en ekspanderende og krigersk stat. Kongene igangsatte enorme byggeprosjekter. Tukulti-Ninurta 1 (cirka 1244–1208) bygget seg en ny kongelig by like utenfor Assurs grenser, men den besto ikke lenge. På 1100-tallet utvidet Tiglat Pileser 1 (cirka 1114–1076) Assyrias grenser videre, til tross for at arameiske stammer truet landet grenser. Under hans etterfølger begynte det assyriske riket å falle fra hverandre, og den gamle hovedstaden Assur mistet sin betydning. I 879 fvt. ble hovedstaden flyttet til Kalhu (Nimrud) og senere til Ninive. Assur ble deretter en hellig by der Assyrias konger ble begravet.

Religion

Akkadisk sylindersegl
Ishtar med våpen og hornkrone.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Del av relieff fra byen Assur som sannsynligvis viser guden Assur og to vanngudinner. (2000–1500 fvt.)
Assur
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Med byens økonomiske og politiske fremgang økte også byguden Assurs makt. Han bakgrunn er uklar, men mange mener at han opprinnelig kan ha vært en værgud som senere fikk mange andre egenskaper og ble også en visdommens gud. Assur overtok etter hvert også mange av guden Enlils egenskaper.

Etter at Assyria ble et mektig verdensrike, økte også guden Assurs betydning. Hans krigerske egenskaper og evner ble stadig sterkere fremhevet, og han fikk en viktig rolle som kongens beskytter i krig. I denne rollen ble han ledsaget av Inanna/Ishtar, som også kunne opptre som en krigsgudinne, og som hadde sin viktige plass i det assyriske panteon fra tidlig tid. Et av de tidligst daterte funnene i Assur er nettopp et Ishtar-tempel fra sumerisk tid (2000-tallet fvt.) Gjennom alle periodene av byen Assurs historie ser det ut til at Ishtar-tempelet ble gjenreist og utvidet.

Etter at Tukulti-Ninurta 1 hadde erobret Babylon og bortført byens guder, økte Assurs betydning som den viktigste guden i det assyriske panteon og et symbol på assyrisk identitet. Assur overtok Marduks rolle i mytene, og skapelseseposet Enuma elish ble omskrevet slik at Assur fikk Marduks tidligere rolle. Assurs tempel i byen Assur ble det viktigste i Assyria, og kongen legitimerte sin posisjon gjennom sin stilling som øversteprest for guden.

Utgravninger

Lenge visste ingen hvor oldtidsbyen Assur kunne ha ligget. Området var langt utenfor de mest bebodde områdene i det som lenge var en del av Det osmanske riket. I begynnelsen av 1800-tallet begynte den britiske konsulen i Bagdad å interessere seg for Qal´at Sherkat, men visste ikke at det dreide seg om den gamle byen Assur. Flere mindre utgravninger fulgte utover på 1800-tallet. Det ble funnet flere assyriske gjenstander, bant annet en statue av Tiglat Pileser 3. som hadde en lengre kileskrifttekst som senere viste seg å inneholde en beskrivelse av byen Assurs murer. (Denne ble senere brukt til å tyde den assyriske skriften.) Utgravningene skjøt fart da tyske arkitekter fattet interesse for stedet. Med støtte fra sultanen i Istanbul ble det foretatt utgravninger i årene 1903–1923. På grunn av sin bakgrunn var de mest interessert i å undersøke murer og byplaner, og la liten vekt på gjenstander som innskrifter, statuer og keramikk. Irakiske myndigheter gjenopptok utgravningene i 1970–1980 årene og nye tyskledete utgravninger fant sted både i 1988–1990 og 2000–2001.

Foruten det gamle Ishtar-tempelet og guden Assurs hovedtempel er det funnet rester etter templer til ære for måneguden Sin og solguden Shamash, samt for guden Nabu og for gudene Anu og Adad. Man har kunnet lokalisere kongepalasset, som også inneholdt de kongelige gravene, samt en stor mengde vanlige boligområder. Det er også funnet rester etter et tempeltårn, en ziggurat.

Templene tjente også som læresteder og administrasjonssenter, og det er funnet arkiver med kileskrifttavler som inneholder både oppslagsverk, hymner, bønner, ritualer, oppskrifter, forklaringer på hvordan men dresserer hester, lister over legemidler og mye mer. I første årtusen fvt. hadde også den mer velstående delen av befolkningen egne biblioteker, og disse har vist seg å inneholde en stor mengde litterære og vitenskapelige tekster. Mange av de assyriske kileskrifttavlene er ennå ikke oversatt og kan gi nye opplysninger i fremtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bottéro, Jean: Religion in Ancient Mesopotamia, Chicago og London: University of Chicago Press 2001 (1998).
  • Leick, Gwendolyn: Mesopotamia. the Invention of the City, London, Penguin Books 2001.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg