Ereshkigal

En relief fra 1900 - 1800 år fvt. fra oltidens Mesopotamia som fremstiller en gudinne, muligens Ereshkigal.

/The British Museum .

Ereshkigal, underverdenens gudinne i sumerisk mytologi. Hun ble senere over tatt av babylonerne, som kalte henne Allatu. Ereshkigal hadde ingen egne templer, og ingen kult ble utført til hennes ære.

Faktaboks

også kjent som:
Allatu

I henhold til mytologien holdt Ereshkigal til i et palass med syv porter ved ganzir, inngangen til Dødsriket. Hun beskrives som både mor og jomfru. Det var ingen motsetning mellom disse i mesopotamisk tankegang. Gudinnen Nungal og demonen og dødbringeren Namtar var hennes barn, og gudinnen Inanna/Ishtar var hennes yngre søster. Ifølge myten Inannas nedstigning til underverdenen var hun opprinnelig gift med Himmeltyren, som i henhold til eposet Gilgamesh ble drept på grunn av søsteren Inannas ønske om å straffe Gilgamesh fordi han hadde vraket hennes tilnærmelser. I tidlige myter hadde hun stor makt og hersket alene. I senere myter styrte hun dødsriket sammen med krigs- og pestguden Nergal, som etterhvert overtok mye av makten.

Inannas nedstigning til underverdenen

Myten Inannas nedstigning til underverdenen forteller om møtet mellom de to søstrene. Inanna ønsker å delta i Himmeltyrens begravelse, og søker adgang til dødsriket. Ereshikigal er rasende, dreper Inanna og henger hennes lik på en krok på veggen. Men Inanna har hjelpere, og hennes tjener Ninshubur og guden Enki klarer å få hennes døde kropp tilbake. Hun blir dynket med livets mat og livets vann, og får livet tilbake. Men underverdenens dommere forlanger et annet liv som erstatning for Inanna, og flere mulige blir foreslått. Før saken er avgjort, drar Inanna til sin egen by, Uruk, der hun oppdager at Dumuzi, hennes mann og elsker, slett ikke sørger over henne, men sitter pyntet på sin kongetrone. Inanna blir rasende og velger å sende Dumuzi til Ereshkigals rike. Etter mange forviklinger ender det med at Dumuzi må tilbringe halve året i underverdenen, mens hans søster Gershtinanna tilbringer det andre halvåret der.

Myten gir en forklaring på vekslingen mellom årstidene og har paralleller til myten om Kore (Persefone) og Demeter.

Les mer i store norske leksikon

Litteratur

  • Braarvig, Jens (red.): Sumeriske skrifter, i serien Verdens hellige skrifter. De norske Bokklubbene 2006.
  • Wolkenstein, Diane & Kramer, Noah Samuel: Inanna. Queen of Heaven and Earth. Her Stories and Hymns from Sumer. Harper and Row. New York 1983.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg