Henning Kraggerud er en norsk fiolinist, bratsjist og komponist. Kraggerud er kunstnerisk leder for Arktisk Filharmonisk Kammerorkester som er en del av institusjonen Arktisk Filharmoni. Han ble professor ved Barratt Due musikkinstitutt i 2000 og ved Norges musikkhøgskole i 2009.
Henning Kraggerud begynte å spille fiolin syv år gammel. Han studerte med blant andre Leif Jørgensen, Stephan Barratt-Due, Camilla Wicks og Emanuel Hurwitz. Debuten fant sted i 1992. To år tidligere hadde han vakt oppsikt i Pjotr Tsjajkovskijs fiolinkonsert med Bergen Filharmoniske Orkester i serien De Unges Konsert.
Kraggerud har etter hvert spilt med flere av de ledende symfoniorkestrene rundt om i verden. Blant disse er Oslo Filharmoniske Orkester, London Filharmoniske Orkester, Detroit Symfoniorkester og Cincinnati Orchestra.
Dirigenter han har arbeidet med er Paavo Berglund, Ivan Fischer, Mariss Jansons og Osmo Vänska. Han har også spilt sammen med Det Norske Kammerorkester, Orpheus Kammerorkester og Zürich Kammerorkester. I 1998 fant den amerikanske debuten sted i Carnegie Hall.
Kraggerud har deltatt på mange kammermusikkfestivaler der han har spilt sammen med utøvere som Truls Mørk, Martha Argerich, Stephen Kovacevich og Leif Ove Andsnes. Fra 2011 til 2016 var han sammen med Lars Anders Tomter kunstnerisk leder for Risør Kammermusikkfest.
Han spiller på en fiolin bygget av Guarneri del Gusu i 1744.
Kraggeruds repertoar spenner fra klassikere som Antonio Vivaldi, Ludwig van Beethoven og Wolfgang Amadeus Mozart til den norske samtidskomponisten Marcus Paus. Han har en forkjærlighet for Fritz Kreisler og Eugène Ysaÿe siden de var komponerende fiolinister – noe han selv også er. Ellers vektlegger han nordiske og norske komponister som Jean Sibelius, Carl Nielsen, Edvard Grieg og Ole Bull.
Han var involvert både som musiker og som musikalsk veileder i filmdokumentaren Himmelstormeren, om Ole Bulls liv. Som ledd i å utvide det norske repertoaret for fiolin og orkester orkestrerte han sammen med Bernt Simen Lund Griegs fiolinsonater under tittelen Tre konserter for fiolin og kammerorkester.
I 2010 urfremførte han Munchsuiten for solofiolin, der femten samtidskomponister har komponert stykker inspirert av femten bilder Edvard Munch malte i Åsgårdstrand.
I 2016 framførte han Johan Halvorsens fiolinkonsert fra 1909, en konsert som ble regnet som tapt, men som ble gjenoppdaget i 2015.
Kraggerud har selv bidratt til det norske fiolinrepertoaret med Equinox – 24 postludier i alle tonearter, for for fiolin og kammerorkester. Stykkene kalles «postludier» siden musikken kommer etter tekster om en reise rundt Jorden, skrevet av forfatteren Jostein Gaarder. Denne reisen tolkes musikalsk gjennom en reise gjennom kvintsirkelen.
Kraggerud nærmer seg den klassiske musikken både som tolker og som medkomponist. I tillegg til at han komponerer verker for seg selv og andre utøvere, komponerer han ofte kadenser til flere av de klassiske konsertene han spiller. I tillegg arrangerer han klassiske stykker, som for eksempel Ludwig van Beethovens strykekvartett nr. 11 som han har arrangert for orkester. Kraggerud er med andre ord en musiker som står i en forlengelse av en tradisjon der forskjellen mellom utøver og komponist innenfor klassisk musikk ikke var så stor som den ble i løpet av 1900-tallet.
Kraggerud ser på seg selv som en historieforteller. «Musikk forteller alltid en historie», sier han i tekstheftet til utgivelsen «Variasjoner» (Simax 2018). Dette må forstås i vid forstand der tonene, melodiene og harmonikken forteller en musikalsk historie som ikke nødvendigvis kan «oversettes» til for eksempel norsk.
Han har en spillemåte der han tar i bruk både vibrato og portamento for å trekke publikum inn i musikken gjennom engasjerende tolkninger som stadig søker å oppdage nye trekk i verkene. Dette er en «musikalsk historie som aldri tar slutt», siden den stadig må fortelles på nytt og litt forskjellig for hver gang.
Kraggerud er også en ettertraktet pedagog. Som ledd i undervisningen oppfordrer han studentene til å improvisere over stykkene de øver inn for å bli bedre kjent med musikken og dermed bli bedre musikere og formidlere. At han definerer teknikk som «muligheten til å uttrykke det du føler», viser en nærhet til hva musikk er – og kanskje også hva den bør være.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.