Den forente arabiske republikk

Den forente arabiske republikk, (engelsk: United Arab Republic, U.A.R.; arabisk: Al-Jumhuriyah al-Arabiyah al-Muttahidah) var en statsdannelse i form av en politisk mellom Egypt og Syria, inngått 1. februar 1958, og oppløst 28. september 1961. U.A.R. ble inntil 2. september 1971 videreført som det offisielle navnet på Egypt. President for U.A.R. var Egypts statssjef Gamal Abdel Nasser.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: United Arab Republic, U.A.R.

arabisk: Al-Jumhuriyah al-Arabiyah al-Muttahidah

Panarabisk stat

Unionen ble til etter initiativ fra syriske ledere, som følge av en panarabisk politikk som fikk tiltagende gjennomslag på 1950-tallet, og ikke minst etter Suezkrisen i 1956. Tanken var at dette skulle være det første skritt på veien til en større arabisk stat. Nasser var den fremste talsmann for panarabisme, og sluttet seg til tanken om å slå de to statene sammen. En grunnlov ble vedtatt i 1958, og felles strukturer ble til gjennom integrasjon av tidligere nasjonale institusjoner, blant annet de væpnede styrker. Ett parlament ble opprettet med 600 representanter; 400 fra Egypt og 200 fra Syria. Statssjef var den egyptiske presidenten; to visepresidenter ble utnevnt fra hver provins, altså henholdsvis Egypt og Syria.

Egypt dominerte unionen, og Nasser iverksatte sin politikk til stigende misnøye i Syria. Politiske partier ble forbudt, inklusive det syriske Baath-partiet, som fremmet ønske om unionen, og Nasser slo ned på det sterke kommunistpartiet. Den i Syria opplevde egyptiske overstyringen førte til at landet, etter et militærkupp i 1961, trakk seg ut av unionen og eklærte seg uavhengig av Egypt.

Panarabiske føderasjoner

Jemen (det daværende Nord-Jemen) sluttet seg til unionen i 1958, men i et løsere forbund, og ikke som del av den egyptisk-syriske statsdannelsen. Unionens navn ble med Jemens inntreden endret til Forente arabiske stater (United Arab States). Etter militærkuppet i Irak i juli 1958 var det er flertall i det nye militærrådet der som ville slutte seg til U.A.R., men intern motstand førte til at dette ikke ble fulgt opp. Før kuppet hadde de to hashemittiske monarkiene Irak og Jordan inngått en union, Den arabiske føderasjon (Arab Federation), som så gikk i oppløsning da kongedømmet i Irak ble avskaffet som følge av kuppet. Frykten for at Irak skulle slutte seg til U.A.R., og at den radikale panarabismen forfektet av Nasser skulle spre seg til Jordan og Libanon, førte til at USA sendte militær støtte til disse to landene. Dette igjen bidro til den første libanesiske borgerkrigen, i 1958, og til innsettingen av FN-observatører: United Nations Observer Group in Lebanon (UNOGIL), der også norske offiserer deltok.

Kort tid etter at Syria trakk seg ut av unionen, sa Nasser opp avtalen med Jemen. Forente arabiske republikk forble deretter det offisielle navnet på Egypt til en føderasjon mellom Egypt, Syria og Libya ble inngått fra 1972. Denne, Federation of Arab Republics, var et initiativ fra Libyas statssjef Muammar al-Gaddafi. Avtalen ble godkjent i en folkeavstemming i hvert land i september 1971, og unionen trådte formelt i kraft 1. januar 1972. Føderasjonen varte formelt til 19. november 1977, men funksjonerte i realiteten ikke.

Les mer i Store Norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg