Muhammad Naguib var en egyptisk offiser og politiker som var Egypts første president etter at kongedømmet ble avskaffet i 1953.

Muhammad Naguib ble født i Sudan, som da var underlagt det britiskstyrte Egypt. Han ble født inn i en slekt av offiserer, og valgte etter hvert selv samme karriere. Før han tok militær utdanning studerte han både juss, politikk og språk ved Kairo-universitetet. Som offiser steg han raskt i gradene, og utmerket seg som brigader under krigen i Palestina i 1948, da han også ble såret i kamp. Deretter ble han, i 1950, forfremmet til generalmajor.

General Naguib var frontfiguren for De frie offiserer, gruppen som i 1952 gjennomførte et kupp som avsatte kong Farouk og grep makten i hva som ble kjent som den egyptiske revolusjonen. Naguib skal ha sluttet seg til De frie offiserer i 1949, men tilhørte ikke ledelsen. Det er uklart om han var delaktig i kuppet i 1952. Én versjon er at han ledet det, mens den mer anerkjente framstillingen er at både offisersgruppen og kuppet ble ledet av oberst Gamal Abdel Nasser, og at Naguib ble gjort kjent med kuppet først etter at det var i gang.

Naguib var en bedre kjent, eldre og høyere rangert offiser enn Nasser, og ble valgt som leder for revolusjonsrådet som i 1952 tok styringen i Egypt. Han ble også utnevnt til øverstkommanderende for de væpnede styrker. Etter et kort mellomspill med en sivil regjering overtok han som statsminister i september 1952, og fylte også rollen som forsvarsminister.

Da kongedømmet ble avskaffet ble Naguib innsatt som Egypts første president, 18. juni 1953. Etter en indre maktkamp gikk Naguib av i protest, 24. februar 1954. Bakgrunnen var at Det muslimske brorskap var blitt forbudt, uten at presidenten var gjort kjent med beslutningen. Motsetningen mellom Naguib og Nasser hadde en mer dyptgripende årsak: Mens Naguib mente at de militære etter revolusjonen skulle trekke seg tilbake og fylle rollen som forsvarer av et demokratisk styre ville Nasser samle makten i et sentralisert styre, noe som også ble resultatet med grunnloven av 1956. Etter offentlige protester – og vel så viktig: motstand fra grupper i hæren – ble Naguib allerede dagen etter gjeninnsatt som president, men mest i en seremoniell rolle som han fant utilfredsstillende. I maktkampen ble Naguib beskyldt av Nasser og hans støttespillere for å støtte det forbudte Brorskapet, og for å ha diktatoriske ambisjoner.

I november 1954 ble han så tvunget ut av presidentembetet, og ut av egyptisk politikk. Han satt i husarrest til 1971, da han ble satt fri av Nassers etterfølger som president, Anwar al-Sadat. Naguib uttalte i senere intervjuer at han, i lys av utviklingen i Egypt under Nasser, beklaget sin deltakelse i revolusjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.