Faktaboks

Komintern

Den tredje internasjonale

Den kommunistiske internasjonale

engelsk The Communist International, Comintern

Stiftet
1919
Den tredje internasjonale (foto, Moskva 1920)

Fra den tredje internasjonales (Kominterns) andre kongress i Moskva, 1920. Det var her man vedtok de såkalte Moskva-tesene, som skulle komme til å splitte blant annet den norske arbeiderbevegelsen.

Komintern
Delegater til Kominterns andre kongress. Litt bak til venstre, støttende mot en søyle, med en sigarett i munnen, sitter den polske sosialisten Karl Radek. Ved siden av ham står den russiske sosialøkonomen Nikolaj Bukharin. Foran, svakt til venstre, står Vladimir Lenin. Rett bak ham står forfatteren Maksim Gorkij. Skrått til høyre for ham, i front, på andre trappetrinn, står Grogorij Zinovjev, som var Kominterns første formann. Den eneste kvinnen på bildet er Maria Uljanova, Lenins søster.
Av .

Komintern, forkortelse for Den kommunistiske internasjonale, var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og sosialistiske partier som var i virksomhet fra 1919 til 1943.

Program

Vladimir Lenin holder tale i Petrograd under Kominterns andre kongress, juli 1920.
.

Komintern ble stiftet på en kongress i Moskva 4. mars 1919. Dens program og oppbygning ble fastlagt ved en rekke senere kongresser. I 1920 ble de såkalte Moskva-tesene vedtatt. De inneholdt betingelsene for å bli opptatt som medlem. Den tredje internasjonale var etter formålsparagrafen en sammenslutning av kommunistiske partier i alle land til et enhetlig kommunistisk verdensparti. Ved hjelp av flertallet av arbeiderklassen og fattige bønder ville den arbeide for å opprette proletariatets verdensdiktatur, avskaffe klassene og virkeliggjøre sosialismen som første skritt mot det kommunistiske samfunn.

Komintern bygde på «demokratisk sentralisme»; en sterk front utad. Eksekutivkomiteen ble valgt av kongressen og hadde avgjørende myndighet over alle de tilsluttede partier, som var organisert etter nøye fastlagte prinsipper. Komintern anerkjente bare ett kommunistisk parti i hvert land. Kominterns sekretariat lå hele tiden i Moskva, og det sovjetiske kommunistpartiet hadde den helt bestemmende innflytelse.

Splittelse og oppløsning

Komintern 1922

Den norske delegasjonen ved Kominterns 4. kongress i Moskva, 1922. Sittende fra venstre: Rolf Hofmo, Emil Stang, Rachel Grepp, Håkon Meyer, Olav Scheflo. Stående fra venstre: Aksel Zachariassen og Oscar Torp.

Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

I de første årene fikk Komintern tilslutning fra den radikale delen av arbeiderbevegelsen i alle land, også fra Det norske Arbeiderparti. Komintern spilte en ledende rolle i de revolusjonære reisningene etter første verdenskrig. Da reaksjonen satte inn, ble imidlertid skillet mellom det sovjetiske parti og Vest-Europas arbeiderbevegelse stadig mer utpreget, og Kominterns ledelse greide ikke lenger å samle de store arbeidermasser utenom Sovjetunionen. Fraksjonsstriden i det sovjetiske partiet virket også sterkt hemmende på Internasjonalens virksomhet, og førte til stadige taktiske svingninger.

Komintern avviste alle forsøk på internasjonal samling av arbeiderbevegelsen som ikke fullt ut bygde på dets sentralistiske organisasjonsprinsipp. Mens sosialdemokratiske partier særlig har bygd på bedrestilte faglærte arbeidere, har kommunistiske partier for en vesentlig del samlet sine medlemmer blant de lavest lønnede og de arbeidsløse. Komintern la stor vekt på propagandaen i koloniale og halvkoloniale land og samarbeidet med nasjonale bevegelser.

I Kina spilte kommunistene en ledende rolle under den nasjonale reisningen i 1927, og selv etter at Chiang Kai-shek vendte seg mot dem, fortsatte det å eksistere en del sovjetrepublikker i det indre av Kina.

I 1930-årene skjedde det en ny kursendring i Kominterns taktikk. Japanernes erobring av Mandsjuria og Hitlers maktovertakelse i Tyskland betydde en umiddelbar krigstrussel mot Sovjetunionen. Under inntrykk av krigsfaren og nazismens fremmarsj i Europa lanserte Komintern parolen om folkefront, som ble knesatt på Kominterns kongress i 1935, der Georgi Dimitrov ble valgt til formann.

Kominterns virksomhet hadde hele tiden vært betraktet med dyp uvilje av andre lands regjeringer. Etter at Sovjetunionen var kommet med i andre verdenskrig i 1941, utgjorde Kominterns eksistens en hindring for samarbeidet med Storbritannia, og særlig med USA. Kominterns presidium oppfordret de enkelte seksjoner til å bifalle at den ble oppløst. Oppløsningen trådte i kraft 10. juni 1943.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg