Nikolaj Bukharin

Anon. begrenset

Nikolaj Ivanovitsj Bukharin, russisk sosialøkonom og politiker, ledende marxistisk teoretiker. Han ble medlem av det russiske sosialdemokratiske partiet i 1906 og sluttet seg der til bolsjevikene. I 1911 ble han forvist til Sibir, men klarte å rømme derfra til Vest-Europa. Der traff han Lenin og ble en av hans nærmeste medarbeidere i eksil. Han ble utvist fra Sverige 1915, oppholdt seg i 1916 i Norge og dro så til New York. Etter Februarrevolusjonen i 1917 vendte han tilbake til Moskva og ble redaktør for partiets hovedorgan Pravda. Han var motstander av Brest-Litovsk-freden, og under debatten om denne ledet han opposisjonen mot Lenin. Han trakk seg som redaktør for Pravda, men ble igjen redaktør i juli 1918, en stilling han beholdt til 1929. Han var også en av grunnleggerne av Komintern (formann 1927–1929).

Fra 1928 betraktet Stalin Bukharin som en av lederne for «høyreopposisjonen» i partiet. Han ble fratatt alle viktige verv 1929, og selv om han 1934 ble redaktør for Det øverste sovjets organ Izvestija og var med på å forfatte «Stalin-grunnloven» av 1936, var han definitivt ute av toppledelsen. Han ble arrestert og ekskludert av kommunistpartiet i 1937.  Han ble anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet, forræderi og spionasje, og i mars 1938 ble han, sammen med 21 andre i den tredje Moskvaprosess, dømt til døden og henrettet.

Bukharin skrev en rekke verker, bl.a. Kommunismens ABC, Overgangsfasens økonomi og Den historiske materialismes teori. Han ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1988.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.