Nikolaj Bukharin

Anon. Begrenset gjenbruk

Nikolaj Ivanovitsj Bukharin, russisk sosialøkonom og politiker, ledende marxistisk teoretiker. Han ble medlem av det russiske sosialdemokratiske partiet i 1906 og sluttet seg der til bolsjevikene. I 1911 ble han forvist til Sibir, men klarte å rømme derfra til Vest-Europa. Der traff han Lenin og ble en av hans nærmeste medarbeidere i eksil. Han ble utvist fra Sverige 1915, oppholdt seg i 1916 i Norge og dro så til New York. Etter Februarrevolusjonen i 1917 vendte han tilbake til Moskva og ble redaktør for partiets hovedorgan Pravda. Han var motstander av Brest-Litovsk-freden, og under debatten om denne ledet han opposisjonen mot Lenin. Han trakk seg som redaktør for Pravda, men ble igjen redaktør i juli 1918, en stilling han beholdt til 1929. Han var også en av grunnleggerne av Komintern (formann 1927–1929).

Fra 1928 betraktet Stalin Bukharin som en av lederne for «høyreopposisjonen» i partiet. Han ble fratatt alle viktige verv 1929, og selv om han 1934 ble redaktør for Det øverste sovjets organ Izvestija og var med på å forfatte «Stalin-grunnloven» av 1936, var han definitivt ute av toppledelsen. Han ble arrestert og ekskludert av kommunistpartiet i 1937.  Han ble anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet, forræderi og spionasje, og i mars 1938 ble han, sammen med 21 andre i den tredje Moskvaprosess, dømt til døden og henrettet.

Bukharin skrev en rekke verker, bl.a. Kommunismens ABC, Overgangsfasens økonomi og Den historiske materialismes teori. Han ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1988.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.