Den europeiske menneskerettighetsdomstolen – EMD

Faktaboks

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Etymologi: engelsk European Court of Human Rights

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, Frankrike.

EMD

Av Simon.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) av 4. november 1950. Domstolen ble opprettet i 1959, holder til i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet. Norge sluttet seg til domstolen 30. juni 1964.

Klager om brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken i landet det gjelder. EMD er høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land som domstolen dekker. I en rekke tilfeller har den overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge.

Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Dette har medført at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert skulle tilsi.

Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene gi den krenkede en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

Domstolen ble opprettet i 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Konvensjonen som ble fremforhandlet i Europarådet, trådte i kraft 3. september 1953 og Norge ratifiserte den samme år.

Konvensjonen har til hensikt å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten.

Den europeiske menneskerettskommisjon ble opprettet av Europarådet for å granske klager over brudd på EMK, men ble etter en omorganisering i 1998 inkorporert i domstolen.

Dommerne

Hanne Sophie Greve var en av sju dommere i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2002, da domstolen blant annet behandlet Birgitte Tengs-saken og Bjugn-saken. Her er hun flankert av Francoise Tulkens fra Belgia til venstre og Mindia Ugrekhelidze fra Georgia til høyre.

Hanne Sophie Greve og to andre dommere.

Av Tor Richardsen/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Menneskerettighetsdomstolen er sammensatt av én dommer fra hver av de statene som er part i konvensjonen. Det er Europarådets parlamentarikerforsamling som velger dommerne på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra hver stat. Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.

Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode over ni år, uten mulighet til gjenvalg.

9. oktober 2018 valgte parlamentarikerforsamlingen høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen til Norges dommer ved Menneskerettighetsdomstolen for en periode på ni år. Bårdsen tiltrådte som dommer i januar 2019.

Tidligere norske dommere har vært:

Terje Wold (1959–1972)
Rolv Ryssdal (1973–1998)
Hanne Sophie Greve (1998–2004)
Sverre Erik Jebens (2004–2011)
Erik Møse (2011–2018)

Rolv Ryssdal var visepresident i domstolen i 1981–1985 og president fra 1985 til han døde i 1998.

Síofra O’Leary fra Irland er domstolens president siden 1. november 2022.

Klager og vedtak

Per 31. desember 2022 var det samlede antall registrerte, uavsluttede klagesaker 74 650, hvilket var seks prosent mer enn per 31. desember 2021. Av disse 74 650 klagesakene var 69,7 prosent fra følgende fire land: Tyrkia (20 100 klager), Russland (16 750 klager), Ukraina (10 400 klager) og Romania (4800 klager).

I 2022 avsa domstolen 1059 dommer om brudd på EMK. 63,6 prosent av dommene var mot Russland, Ukraina, Tyrkia og Romania.

Siden etableringen i 1959 hadde domstolen per 31. desember 2022 avsagt 21 874 dommer om brudd på EMK. 56,1 prosent av disse dommene var mot Tyrkia, Russland, Italia, Ukraina og Romania.

Siden 1959 har domstolen avsagt 48 dommer mot Norge om brudd på EMK. Én av disse dommene ble avsagt i 2022, seks av dommene ble kunngjort i 2021 og tre dommer i 2023. Alle de ti dommene i 2021, 2022 og 2023 dreide seg om brudd på artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon om retten til privatliv og familieliv.

Ifølge domstolens årsrapport for 2022 var det per 31. desember 2022 åtte av partene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som siden 1959 hadde hatt færre dommer mot seg, herunder Danmark og Island med henholdsvis 22 og 27 dommer. Derimot hadde Finland og Sverige hatt flere dommer mot seg enn Norge per 31. desember 2022; henholdsvis 142 og 62.

Eksklusjon av Russland

Etter at Europarådets ministerkomité 16. mars 2022 besluttet å ekskludere Russland som medlem av Europarådet på grunn av invasjonen av Ukraina, vedtok plenumsmøtet i Den europeiske menneskerettighetsdomstol 22. mars 2022 at Russland fra og med 16. september 2022 ikke er part i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette ble bekreftet av Ministerkomiteen 23. mars 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Europarådet

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør