Mannsbunad fra Nordland og Troms

Vesten til bunaden lages i ulike typer mønstervevde stoff, samt i ensfarget ullstoff.

Mannsbunad fra Nordland og Troms
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad fra Nordland og Troms

Strømpene til bunaden er strikket av spettet garn. Fargespillet kommer fram gjennom å knyte overdeler av garnet under farginga, slik at den hvite naturfargen beholdes på deler av garnet.

Mannsbunad fra Nordland og Troms
Av /Norsk bunadleksikon.

Mannsbunaden fra Nordland og Troms ble konstruert i 1924 av skredder Cornelius Jacobsen i Harstad, som brudgomsbunad for Johannes Eidnes. Folkehøgskolelærer Johannes Eidnes var initiativtaker til innsamlingen og registreringen av gammelt draktmateriale fra ulike steder i Nordland og Troms, som kunne brukes i arbeidet med bunaden.

Faktaboks

Lansert
1924
Skapt av

Cornelius Jacobsen

Originalplaggene kom fra Lofoten, Dunderlandsdalen, Vefsn, Andøya, Lenvik og Kvæfjord. Eidnes skal ha sagt dette om sin samarbeidspartner, skredder Cornelius Jacobsen:

«Han hadde i læreåra sine og seinare vore med å sy nordlandsbunad for menn. Og mannen var av den gamle og støe og grundige typen som ein kunne tru på heilt ut. Eg viste han det vi hadde grave fram. Og han tok då på seg å sy ein slik bunad til meg.»

Bunaden ble svært populær i landsdelen og Eidnes selv uttalte:

«Det syner seg særlig på stemner og festar der frilyndt ungdom kjem saman, at dei helst likar nordlandsbunadene både for kvinner og menn til festbruk.»

I 1978 oppdaget bunadnemndene i Troms Ungdomsfylking og Hålogaland Ungdomslag at snittet på trøya og vesten var blitt endret noe i årenes løp. De fant ut at bunaden helst burde syes etter mønster fra den opprinnelige bunaden. Mønstertegninger og en utførlig sømveiledning ble deretter utarbeidet av disse bunadnemndene. Bunaden har altså utgangspunkt i noen bevarte draktplagg, men er ikke en nøyaktig rekonstruksjon slik dette begrepet brukes i dag.

Draktdeler

Nordlandsbunad for menn / Mannsbunad fra Nordland og Troms
Nordlandsbunad for menn / Mannsbunad fra Nordland og Troms
Av .
Nordlandsbunad for menn / Mannsbunad fra Nordland og Troms
Nordlandsbunad for menn / Mannsbunad fra Nordland og Troms
Av .

Trøye

Denne korte trøya syes i svart ullklede. Trøya er dobbeltspent med ti knapper som ikke skal kneppes. Den har ståkrage og nedbrettede slag. Ermene er glatt isydde og har to pynteknapper nederst. I ryggen er det to buede sømmer og søm midt bak. Trøya har tre lommer: én på hvert forstykke og en innerlomme. Grunnlaget for utarbeiding av denne trøya er brudgomsjakka til Nils A. Persen fra Kvæfjord, som nå eies av Tromsø Museum. Jakka, som er fra rundt 1875, er sydd i svart klede med mørkegrått fôr og grått bomullsstoff inni ermene. Nederst på ermene er det en v-formet splitt i bakerste søm.

Vest

Vesten syes flere ulike stoff. Det vanligste er et grågrønt, blomstrete, brokadelignende stoff, men de senere årene har en smalstripete silkestoff med blomstermotiv kommer på markedet i tillegg. Vesten syes også i rødt, grønt, blått eller i rødt-og-grått-rutete ullstoff. I ryggen og i fôret er det grågrønn bomullssateng, med unntak av den smalstripete vesten som har en lysebrun rygg og stripete fôr. Modellen går ned i en spiss foran og har en liten splitt i hver side. Vesten har ingen krage, men nedbrettede slag som er festet med hver sin knapp. Vesten er dobbeltspent med seks små knapper på hver side. Den har to brystlommer og to sidelommer.

Bukse

Til bunaden hører en knebukse av svart ullklede. Mønsteret har utgangspunkt i ei gammel knebukse ved Vefsn Museum. Buksa er ei klaffebukse med to sidelommer under klaffen. Klaffen stenges med fem store knapper. Innvendig på linningen sitter små knapper til å feste bukseseler i. Knebuksa har fire knapper nederst ved kneet, og ei spenne som lukker linningen.

Skjorte

Det brukes ei hvit linskjorte eller bomullsskjorte med stående krage og glatt isydde ermer. Skjorta har ikke broderi, men et spesielt bryststykke med påsydd bise til pynt. Halslinningen har to knapphull foran som lukkes med en sølvknapp.

Strømper og strømpebånd

Ullhosene skal tradisjonelt være blå med hvite spetter. Fargeteknikken er en gammel tradisjon i Nord-Norge, som også er kjent fra andre kanter av landet. Den forklares på følgende måte av Eidnes:

«Dei kvite partia i garnet kom fram på den måten at dei batt stramt over hespa på visse stader før dei stakk ho i fargegryta.»

Noen bruker også hvite, mønsterstrikkede strømper i ull. Flerfargede flammebånd holder strømpene på plass. Båndene ble flettet med fingrene og kalles fingrede eller smettede bånd. Garnet som brukes, er rødt, blått, hvitt og gult ullgarn.

Hodeplagg og halstørkle

På hodet kan man bruke en svart, flatpullet bunadshatt.

Rundt halslinningen knytes et flerfarget silketørkle i ei sløyfe. Det finnes også ferdigsydde sløyfer man kan bruke. Brukes ikke tørkle, kan man bruke ei sølje istedenfor halsknapp i halsen.

Metall

Knappene på trøye, vest og bukse er i sølv eller tinn. Det brukes totalt 18 små og 24 store knapper, samt to spenner ved kneet i sølv eller tinn. Mansjettknapper, halsknappen og sølja er i oksidert sølv med blomstermotiv.

Det er på knappene man kan skille mellom menn fra Nordland og fra Troms. Nordlendingene bruker samme knappemotiv som på kvinnebunaden fra Nordland. Disse knappene lages av gullsmed Harald Rørvik AS i Mosjøen.

Menn fra Troms kan enten bruke kopier av knappene på Eidnes’ opprinnelige bunad, eller de samme knappene som blir brukt til kvinnebunaden fra Troms. «Eidnesknappen» produseres av gullsmed Wintervold i Tromsø, de andre knappene av gullsmed Kristiansen i Tromsø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg