samisk kofte

Tradisjonelt ble koftene laget av det materialet man hadde tilgang til, det vil i første rekke si skinn og senere ull. Klærne måtte være funksjonelle og varme.

I senere tider har kofter sydd i andre stoff blitt populære. Ord som lettkofte, sommerkofte, blomsterkofte og festivalkofte er godt kjent. Dette er ofte mønstrete kofter sydd i bomullsstoff, særlig populære blant unge samer.

Beltene som hører til kofta kan være vevde, pyntet med knapper, lærbelter med sølv-, gull-, tinn-, perlebroderi, eller hornknapper. Tidligere var det også vanlig enkelte steder å ikke bruke belte i det hele tatt.

Sølv har historisk blitt betraktet som en investering. De som hadde god råd, hadde mye sølv.

Tinntråd, kråkesølv, perler og brodergarn er materialer som brukes til dekorering av enkelte deler av drakten. Tinntråd er et tradisjonelt materiale som har vært i bruk som dekor i både nordlige og sørlige områder.

Til en viss grad sammenfaller områdene for kofter og de samiske språkene. For eksempel kan man skille mellom lulesamiske og sørsamiske kofter. Det har også vært påvirkning fra nabofolk. For eksempel er de østsamiske draktene influert av russisk og karelsk snitt.

Koftene i de ulike områdene har i ulik grad overlevd fornorskningen. I kjernesamiske områder som Kautokeino og Karasjok, der språket har overlevd og står sterkt, har koftetradisjonene i større grad overlevd. I sjøsamiske områder i Troms har koftetradisjonene i stor grad forsvunnet, men etter en revitaliseringsprosess har også koftebruken i disse områdene fått nytt liv.

• samer

• Reaidu (UiT – Norges arktiske universitet)