Gerhard Fischer

Faktaboks

Gerhard Fischer
Johan Adolf Gerhard Fischer
Født
12. juli 1890, Bergen
Død
10. september 1977, Oslo

Foto 1962. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gerhard Fischer
Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Gerhard Fischer

Av /※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Gerhard Fischer var en norsk arkitekt og arkeolog. Han er mest kjent for sine arkeologiske bygningsundersøkelser; foretatt sammen med ektefellen, kunsthistorikeren Dorothea Stoud Fischer; som la grunnlaget for nyere norsk bygningsarkeologi.

Fischer ble født i Bergen som sønn av Adolph Fischer. Han ble utdannet ved Bergens tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1913) og ved Kunstakademiet i København (1914). Han arbeidet først hos sin far, deretter hos Jens Z. M. Kielland, Inge­niørvåpenets kontor 1915–16, NSBs arkitektkontor 1916–26, og var leder av arbeidet ved Minneparken i Gamlebyen i Oslo 1926–32. Han ble senere konservator ved Universitetets oldsaksamling 1938, og førstekonservator 1952–60.

Til å begynne med var han aktiv som arkitekt. Eksempler på hans prosjekter er villa Grieg på Paradis i Bergen (ca. 1910) av tre; i Molde villa Doktor Smith (1911) og villa i Parkveien 65 (1914), begge av tre i klassiskinspirert stil; i Kristiania boliggårdene Gabels gate 37 -39 (1917) med fasader av slemmet tegl og eget hus i Solveien 122.

Arkeologi og bygningsundersøkelser

Gerhard Fischer i alpelue. Til høyre for han Arno Berg med pipe.

Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Fischer ledet en rekke utgravninger, undersøkelser og konserveringer av ruiner og byggverk fra middelalderen i Norge, blant annet Kongsgården i Bergen, Hovedøya kloster, Utstein kloster, Stavanger domkirke, Erkebispegården og Nidarosdomen.

Han var mest kjent for sine arkeologiske bygningsundersøkelser, foretatt sammen med ektefellen, kunsthistorikeren Dorothea Stoud Fischer; de la grunnen for nyere norsk bygningsarkeologi. Eksempler på deres arbeider er:

  • restaurering av kirkeruiner i Ruinparken i Sarpsborg (1916);
  • Stein kirke på Ringerike (1921–24);
  • Norderhov kirke (1924–27);
  • Bergenhus (1929–40, 1944–76), utgrov og restaurerte ruiner av kirke av rød granitt fra 1200-tallet (Margaretakirken) i Maridalen (1934);
  • Frogner kirkeruiner på Romerike (1936);
  • klosterruiner på Hovedøya av kalkstein fra 1100-tallet (1938);
  • Halsnøy klosterruiner (1938-);
  • Utstein kloster (1937–65);
  • bispekapellet ved Oslo Ladegård (1959);
  • Oslo Ladegård (1962–68)
  • utgravninger og undersøkelser av Erkebispegården i Trondheim, der han tegnet utvendig trapp til Østhusets Herresal.

Gjennom systematiske undersøkelser av middelalderens arkitektur videreførte han arbeidet til bygningshistorikere som Peter Blix og Chr. Christie, og var en pioner i den moderne bygningsarkeologiske forskning i Norge, sammen med sin kone.

En annen viktig side ved hans virksomhet er at det rundt ham ble dannet et bygningshistorisk fagmiljø som førte arbeidet med middelalderens monumenter videre.

Fortidsvern

Arkitekt Gerhard Fischer orienterer Sigrid Undset om utgravingene i den gamle Bispeborgen på Domkirkeodden. Dette var en del av et katolsk jubileumsstevne 29. mai 1949, og var det siste offentlige arrangementet Sigrid Undset var med på. Hun døde 12 dager senere.

Gerhard Fischer og Sigrid Undset
Av .

Også gjennom skrifter og foredrag virket Fischer utrettelig for fortidsvernet. Han utgav blant annet bøkene Oslo under Eikaberg (1950), Norske kongeborger (1. bind, 1951), Domkirken i Stavanger (1964) og Domkirken i Trondheim (1965).

Fischer var styremedlem i Osloavdelingen av Fortidsminneforeningen 1920–60 og medlem av den sakkyndige Akershuskomité 1929–60. Han ble Kommandør av St. Olavs orden i 1965.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarings Årbok, årg. 144, 1990 («Gerhard Fischers bibliografi», av Huldeborg Tolo: 223-26)
  • Gerhard Fischer: Oslo under Eikaberg, Oslo 1950;
  • Gerhard Fischer: Norske Kongeborger I, Oslo 1951.
  • Hå­kon Christie: Gerhard Fischer 70 år, «Bygge­kunst» 1960, tillegget sidene 17–18;
  • Sverre Marstran­der: Gerhard Fischer 1890–1977, Fortidsminne­fore­ningens årbok 1978 sidene 1–4;
  • Gerhard Fischer og Dorothea Fischer: Norske kongeborger II, Bergenhus, Oslo 1980;
  • Åse Moe Torvanger i Norsk kunstnerleksikon, 1, Oslo 1982 sidene 642–43.
  • Fortidsminneforeningens årbok 1990 er viet Ger­hard Fischer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg