Det kongelige Rentekammer forsøkte å selge det forstlige konkursboet stykkevis i 1774, men ingen interessenter lot seg friste før i 1796, da kjøpmann Juchum Ancker Bohn ble fascinert av landskapet og den friske luften, og bød 5000 riksdaler for å overta hele området. Beløpet var så høyt at Rentekammeret fattet mistanke, og besluttet å gjenreise Almindingen som skog etter en grundig befaring i terrenget. I 1800 kom så bornholmeren Hans Rømer inn i historien som holstførster.
I motsetning til sine forgjengere var han driftig, initiativrik og selvgående. En av de første oppgavene han ga seg i kast med, var å bygge et 20 kilometer langt steingjerde; et imponerende stykke ingeniørkunst sett med datidens øyne. På utsiden har stengselet en helt loddrett vegg, på innsiden en påkastet jordvoll. Mesteparten av gjerdet er fortsatt intakt, og innhegningen som med den største selvfølgelighet glir snorrett gjennom landskapet, er et imponerende syn. Fordi gjerdet hindret buskap i å trenge inn, kunne Rømer konsentrere seg om å plante skog, og i 1827 var han ferdig. Da var hele området på 828 hektar innenfor gjerdet tilplantet, og i dag er lyngbakkene så godt som fordrevet.
Rømer døde i 1836, og i 1893 ble det reist en bauta til minne om ham ved hans gamle planteskole ved Christianshøj av «en taknemmelig efterslægt.» På bautaen står innskriften: «Med Dygtighed og stor Udholdenhed forenede han den varmeste Kjærlighed til den Virksomhed han var kaldet til og skabde derved denne herlige Skov.» Forfatteren Vilhelm Bergsøe oppsummerte Rømers liv slik: «Døde Natur, ved ham fik du Livet tilbage.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.