Faktaboks

Christian Norberg-Schulz
Thorvald Christian Norberg-Schulz
Født
23. mai 1926, Oslo
Død
28. mars 2000, Oslo
Virke
Arkitekt, arkitekturteoretiker og pedagog
Familie

Foreldre: Dosent Christian Wilhelm Norberg-Schulz (1897–1926) og Laura («Lalla») Lunde (1898–1992).

Gift 1955 i Roma med litteraturforsker Anna Maria De Dominicis (10.9.1925–), datter av prefekt Adolfo de Dominicis (1897–1977) og Maria Teresa Rovera (1900–91).

Sønnesønn av Thomas Norberg-Schulz (1866–1950; se NBL1, bd. 13); far til Elizabeth Norberg-Schulz (1959–).

Christian Norberg-Schulz

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Christian Norberg-Schulz
Av /NTB Scanpix ※.
Messehall på Sjølyst
Messehall på Sjølyst
Messehall på Sjølyst
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Christian Norberg-Schulz
Arkitektens egen bolig i Planetveien i Oslo
Christian Norberg-Schulz
Av /Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Christian Norberg-Schulz var en norsk arkitekt, arkitekturteoretiker, redaktør og forsker og regnes som en av de store arkitekturtenkere fra etterkrigstiden.

Utdannelse

Han studerte arkitektur ved Eidgenossische Technische Hochschule i Zürich, hvor han ble uteksaminert i 1949. Tilbake i Norge grunnla han Progressive arkitekters gruppe (PAGON), sammen med Sverre Fehn, Geir Grung og Arne Korsmo. Gruppen arbeidet for å fremme ny, modernistisk arkitektur og tegnet flere visjonære prosjekter i Oslo. De påfølgende årene fulgte studieopphold ved Harvard University i USA under Mies van der Rohe (1952–1953) og i Roma under Pier-Luigi Nervi. De to arkitektpionerene, arkitekturteoretikeren Sigfried Giedion og filosofen Martin Heidegger kom til å prege hans arkitekturforståelse i betydelig grad. I 1964 avla Norberg-Schulz sin doktorgrad ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim med avhandlingen Intentions in Architecture, som innledet hans virke som arkitekturteoretiker.

Virke

Underviser

Norberg-Schulz var lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo i perioden 1951–1956. Han ble utnevnt til professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo i 1966 og virket som rektor fra 1984 til 1994. I 1974 var han gjesteprofessor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Hans omfattende teoretiske arbeider og rolle som pedagog har preget flere generasjoner av arkitektstudenter og praktiserende arkitekter.

Arkitekt

Til tross for at Norberg-Schulz i første rekke huskes som forsker og forfatter, tegnet han en rekke markante arbeider. Porteføljen hans omfatter prosjekter i varierende skala bestående av sommerhus, eneboliger, boligområder, forretningsgårder, kirker og kapeller. Han utførte også større bebyggelsesplaner og byplanprosjekter, som reguleringen av Vestre Vika i Oslo (1954) og Bergen sentrum (1955) i samarbeid med Håkon Mjelva, Geir Grung, Odd Østby og Sverre Fehn. Blant hans mest kjente prosjekter er hans eget sommerhus Italiesin i Porto Ercole i Toscana i Italia (1961), Tre hus i rekke i Planetveien 12 i Oslo (i samarbeid med Arne Korsmo, 1952–1955), Mariakirken i Bærum (i samarbeid med Franz Wozak, 1960) og Norges Varemesse på Sjølyst (i samarbeid med Egil Mørck og Jan Inge Hovig, 1962).

Forfatter og teoretiker

Det er allikevel hans forskning og omfattende forfatterskap som skapte hans omdømme som en av verdens fremste arkitekturteoretikere. I årene fra 1959 til 1961 virket han som medredaktør i Bonytt og var i 15 år redaktør for fagtidsskriftet Byggekunst (1963–1978), hvor han i stor grad bidro til å prege norsk arkitekturdebatt og å hente nye arkitekturimpulser utenfra. Gjennom sitt lange virke publiserte Norberg-Schulz et stort antall artikler i norske og ledende internasjonale fagtidsskrifter og utga banebrytende bokprosjekter på adskillige språk, som stadig vekk har sin gyldighet innen dagens arkitekturdiskurs. I hans teorier og forfatterskap betraktes arkitekturen som en del av en større sammenheng, hvor forholdet mellom arkitektur, sted, identitet og betoning av stedets ånd – Genius loci – står sentralt i hans arkitekturforståelse og oeuvre.

Utmerkelser

Norberg-Schulz er en sentral skikkelse innen norsk og internasjonal arkitekturhistorie. Han har blitt tildelt en rekke utmerkelser for sitt virke: I 1978 ble han utnevnt til æresdoktor ved Technische Hochschule i Hannover og til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1986. Norberg-Schulz ble tildelt Institute Honour ved The American Institute of Architects, var æresmedlem av Norske Arkitekters Landsforbund og ble hedret med medaljer fra Praha by (1983) og det franske Académie d’Architecture (1995).

Biografi

Norberg-Schulz ble født i Oslo som sønn av dosent Christian Norberg-Schulz (1897–1926) og Laura Lunde (1898–1992). Norberg-Schulz var gift med Anna Maria De Dominicis (1925–2015). Han var far til operasangeren Elizabeth Norberg-Schulz (født 1959).

Et utvalg bygninger og prosjekter

  • 1962: Norges varemesse, Oslo (revet 2003). I samarbeid med Jan Inge Hovig og Egil Mørck etter delt andrepremie i arkitektkonkurranse i 1956
  • 1961: Italiesin, Norberg-Schulz' eget sommerhus, Porto Ercole, Toscana, Italia
  • 1960: Villa Weidemann, Oslo. I samarbeid med Jan Inge Hovig
  • 1960: Mariakirken, katolsk kirke og kloster, Bærum. I samarbeid med Franz Wozak
  • 1952–1955: Tre hus i rekke, Planetveien 12, Oslo. I samarbeid med Arne Korsmo
  • 1955: Regulering Bergen sentrum. I samarbeid med Håkon Mjelva, Geir Grung, Sverre Fehn og Odd Østbye
  • 1955: Innkjøp i konkurransen om Odontologisk institutt, Bergen. I samarbeid med Gunnar Bugge
  • 1954: Reguleringsforslag, Vestre Vika, Oslo. I samarbeid med Håkon Mjelva, Geir Grung og Odd Østby

Eget forfatterskap, et utvalg

  • Sverre Fehn: samlede arbeider (sammen med Gennaro Postiglione), Orfeus forlag, 1997
  • Øye og Hånd, Gyldendal forlag, 1997
  • Stedskunst, Gyldendal forlag, 1995
  • Nattlandene: om byggekunst i Norden, Gyldendal forlag, 1993
  • Minnesjord, Gyldendal forlag, 1991
  • Et sted å være, Gyldendal forlag, 1986
  • Modern Norwegian Architecture, Universitetsforlaget, 1986
  • Meaning in Western Architecture, Rizzoli, 1980
  • Genius Loci: Towards a Phenomenology of Architecture, Rizzoli, 1980
  • Mellom jord og himmel, Pax forlag, 1978
  • Existence, Space and Architecture, Studio Vista, 1971
  • Baroque Architecture og Late Baroque and Rococco Architecture (Del av serie redigert av Pier-Luigi Nervi, 1971)
  • Stav og laft i Norge (Sammen med Gunnar Bugge), Byggekunst, 1969
  • Michelangelo som arkitekt, Gyldendal Forlag, 1958

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lauvland, Gro. Fellesskapets arkitektur – opprør! Christian Norberg-Schulz som arkitekt og stedstenker, Abstrakt forlag, 2020
  • Auret, Hendrik. Christian Norberg-Schulz’ Interpretation of Heideggers Philosophy. Care, Place and Architecture, Routeledge, 2020
  • Fløistad, Guttorm m.fl., red.: Christian Norberg-Schulz : et festskrift til 70-årsdagen, 1996
  • Grønvold, Ulf. En søken etter mening. Et snitt gjennom Christian Norberg-Schulz' ulike karrierer, i Byggekunst nr. 06/1986

Faktaboks

Christian Norberg-Schulz

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg