Christian Norberg-Schulz

Christian Norberg-Schulz av Scanpix (gjenbruk)/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Christian Norberg-Schulz, norsk arkitekt. Utdannet i Zürich 1949, senere studier i Italia og USA. Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1966–92. Som medlem av Pagongruppen deltok han i samarbeid med andre yngre arkitekter i utformingen av visjonære prosjekter i Oslo. Han tegnet bl.a. tre eneboliger ved Vettakollen (1955, sammen med A. Korsmo) og Messehallen på Sjølyst (1960, sammen med J. I. Hovig, revet 2003), alt i Oslo.

Norberg-Schulz var best kjent som lærer og forsker. Hans doktoravhandling Intentions in Architecture (NTH 1964) plasserte ham i fremste rekke blant verdens arkitekturteoretikere, en posisjon som ble befestet gjennom et utstrakt forfatterskap, som bl.a. omfatter Michelangelo som arkitekt (1965), Stav og laft i Norge (1969, sammen med G. Bugge), Baroque Architecture og Late Baroque and Rococco Architecture (1971, i en serie redigert av P. L. Nervi), Existence, Space and Architecture (1971), Mellom jord og himmel (1978), Genius Loci (1980), Modern Norwegian Architecture (1986), Et sted å være (1986), Nattlandene (1993), Stedskunst (1996) og Øye og Hånd (1997). Redaktør av tidsskriftet Byggekunst 1963–78.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.