Christian Norberg-Schulz, norsk arkitekt. Utdannet i Zürich 1949, senere studier i Italia og USA. Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1966–92. Som medlem av Pagongruppen deltok han i samarbeid med andre yngre arkitekter i utformingen av visjonære prosjekter i Oslo. Han tegnet bl.a. tre eneboliger ved Vettakollen (1955, sammen med A. Korsmo) og Messehallen på Sjølyst (1960, sammen med J. I. Hovig, revet 2003), alt i Oslo.

Norberg-Schulz var best kjent som lærer og forsker. Hans doktoravhandling Intentions in Architecture (NTH 1964) plasserte ham i fremste rekke blant verdens arkitekturteoretikere, en posisjon som ble befestet gjennom et utstrakt forfatterskap, som bl.a. omfatter Michelangelo som arkitekt (1965), Stav og laft i Norge (1969, sammen med G. Bugge), Baroque Architecture og Late Baroque and Rococco Architecture (1971, i en serie redigert av P. L. Nervi), Existence, Space and Architecture (1971), Mellom jord og himmel (1978), Genius Loci (1980), Modern Norwegian Architecture (1986), Et sted å være (1986), Nattlandene (1993), Stedskunst (1996) og Øye og Hånd (1997). Redaktør av tidsskriftet Byggekunst 1963–78.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.