Østerrikes historie – kronologisk oversikt

4. årtusen f.Kr. Eldste jordbrukskultur
Ca. 750–500 f.Kr. Hallstatt-kulturen (eldre jernalder), etter det viktige funnstedet Hallstatt nær Salzburg
Ca. 500 f.Kr. Keltisk innvandring: La Tène-kulturen
16–15 f.Kr. Romerske erobringer frem til Donau. Wien blir grunnlagt som militærkolonien Vindobona
500-tallet e.Kr. De germanske bajovarene (bayrerne) slår seg ned i vest, slavere og avarer i øst
Ca. 790 Karl den store oppretter et markgrevskap, Marchia Austria, for å beskytte sitt rike mot slaverne og avarerne
900-tallet Madjarene erobrer landet, men blir slått av den tyske konge Otto 1 955, og markgrevskapet gjenoppstår
1156 Hertugdømme
1192 Hertugen av Østerrike blir herre også over Steiermark
1200-tallet Habsburgerne kommer til makten i et utvidet Østerrike (også Kärnten og Krain)
1438 Verdigheten som tysk konge og romersk keiser blir varig knyttet til de habsburgske erkehertuger av Østerrike. Fra utgangen av middelalderen til ca. 1760 er Frankrike og Habsburg-riket hovedmotstandere i kampen om hegemoniet i Europa
1493 Keiser Maximilian 1 samler de østerrikske arveland under sitt styre
1526 Ved giftermål og arv vinner keiser Karl 5s sønn Ferdinand den böhmiske og den ungarske trone
1529, 1683 Tyrkiske fremstøt mot Wien blir stanset
1556 Ved Karl 5s abdikasjon beholder den østerrikske gren av huset Habsburg keiserverdigheten
1600- og 1700-tallet Motreformasjonen vinner frem. Keiseren blir eneveldig i sine østerrikske arveland, men mister mye av makten i Tyskland. Det tsjekkiske området blir nært knyttet til Østerrike
1699–1737 Østerrike vinner Ungarn fra tyrkerne
1700-tallet Østerrike taper Schlesien til sin nye tyske hovedrival, det protestantiske Preussen, men erobrer store områder i Italia, dessuten de spanske Nederlandene. Reformpolitikk under Maria Teresia og Josef 2: germanisering, bondefrigjøring, begrensning av adelsprivilegiene og den katolske kirkens makt
1770–1820 Wienerklassisismen i musikken (Haydn, Mozart og Beethoven)
1793–1809 Østerrike lider en rekke nederlag i krigene mot Frankrike, og allierer seg til sist med Napoleon
1804 Franz 2 tar tittelen arvekeiser av Østerrike
1806 Det tysk-romerske rike blir oppløst
1809–48 Fyrst Metternich leder Østerrikes politikk
1815 Wienkongressen etter Napoleons nederlag. Østerrike konsoliderer sin stilling, men taper Belgia. Østerrike spiller en hovedrolle i stormaktspolitikken, som Russlands allierte i reaksjonstiden 1815-48. Det tyske forbund blir opprettet med Østerrike og Preussen som ledende medlemmer
1848 Borger- og arbeideroppstand i Wien; nasjonale reisninger i Italia og Ungarn. Liberale reformer blir stanset med militærmakt
1848–1916 Keiser Franz Joseph
1850-årene Østerrikes allianse med Russland tar slutt i og med Krimkrigen. Landet mister herredømmet i Nord-Italia
1866 Østerrike taper krig mot Preussen. Det tyske forbund blir oppløst; Østerrike blir ikke med i den tyske rikssamlingen
1867 Ungarn får status som likestilt riksdel i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Tysk-østerrikerne og madjarene befester hegemoniet i hver sin riksdel
1879 Allianse med Tyskland
1883 Allianse også med Italia (Trippelalliansen)
1880-årene Politiske partier vokser frem. Splittelsestendensene på grunn av nasjonale motsetninger blir etter hvert sterkere
1908 Østerrike-Ungarn annekterer Bosnia og Hercegovina; forholdet til Serbia og Russland blir spent
1914–18 Motsetningene på Balkanhalvøya utløser den første verdenskrig. Østerrike-Ungarns innsats som en av sentralmaktene får liten betydning for krigens utfall, men motgangen stimulerer nasjonalismen og fører til riksoppløsning
1918 Republikken Tysk-Østerrike blir utropt, som en ren nasjonalstat
1919 Forbundsrepublikk; tilslutning til Tyskland blir forbudt av de allierte. Den nye staten får store økonomiske og sosiale problemer; sterke politiske motsetninger mellom sosialistene og de kristelig-sosiale
1930-årene En nazistisk bevegelse vokser frem og krever tilslutning til Tyskland; bevegelsen blir forbudt 1933
1934 Borgerlig diktatur; i et forsøk på å demme opp det tyske presset knytter Østerrike seg til Italia
1938 Anschluss: Østerrike blir innlemmet i Tyskland, som nå er blitt Italias allierte
1945 Østerrike deles i 4 okkupasjonssoner (sovjetisk, amerikansk, britisk og fransk). Et begrenset selvstyre blir innført, med det katolske Folkepartiet og sosialdemokratene som de ledende partier
1955 Okkupasjonen blir opphevet; Østerrike blir fullt selvstendig, men forplikter seg i en statspakt bl.a. til «evig nøytralitet». Økonomien bedrer seg langsomt
1959 Østerrike deltar i opprettelsen av EFTA
1960-årene Konflikt med Italia angående Sør-Tirol blir løst på fredelig vis
1970 Sosialdemokratisk valgseier; Bruno Kreisky danner regjering; hans parti oppnår absolutt flertall i nasjonalforsamlingen fra 1971
1983 Sosialdemokratene mister flertallet, men beholder regjeringsmakten ved Fred Sinowatz
1986 Kurt Waldheim velges til president til tross for avsløringer om hans rolle under den annen verdenskrig. Han erklæres uønsket i de fleste vestlige land
1990 Etter Tysklands samling fristiller Østerrike seg fra flere av bestemmelsene i statspakten av 1955
1995 Østerrike blir medlem av EU
2000 Østerrike utsettes for politisk boikott fra EU etter at det høyrenasjonalistiske FPÖ blir med i regjeringen
2002 Østerrike blir med i den første gruppen av EU-land som innfører den nye valutaen euro

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.