De eldste funn fra førhistorisk tid i Østerrike er hulefunn av Moustérien-karakter. Noe yngre er boplasser fra Aurignacien-perioden. Disse er konsentrert til løssområdene. Yngre steinalder (neolittisk tid) defineres ved innføringen av jordbruket. Fra da av kommer Østerrikes rolle som gjennomgangsland klart frem i det arkeologiske materialet. Båndkeramiske grupper som kom fra sørøst, representerer de første bondekulturene. De eldste kjente kobbergjenstander opptrer i den noe yngre Traktbegerkulturen. Østerrike har rike metallforekomster, og kobberleiene i de salzburgsk-tirolske Alper ble viktige alt i tidlig metalltid. Tallrike funn fra bronsealderen vitner om at Østerrike hørte til en stor mellomeuropeisk kulturkrets. Imidlertid har denne kulturen ikke et helt enhetlig preg, og mange ulike kulturgrupper kan etterspores.

Funnstedet Hallstatt nær Salzburg er et av de viktigste fra sen bronsealder og tidlig jernalder. På grunn av funnene fra gravplassen (ca. 3000 graver) er Hallstatt kommet til å spille en helt sentral rolle i europeisk kronologi. Hallstatt A og B representerer således sen bronsealder mens jernalderen i Mellom-Europa innledes med Hallstatt C. Rikdommen som gravene i Hallstatt vitner om, skriver seg fra eksport og handel med salt. I denne perioden bodde menneskene i befestede landsbyer. Samfunnet har vært lagdelt, og herskerklassen har ofte fått fyrstelige gravlegginger. Det har vært en livlig kontakt med middelhavsområdet. Ca. 500 f.Kr. blir den såkalte Hallstatt-kulturen avløst av La Tène-kulturen. Dette er satt i forbindelse med innvandring av keltiske stammer.

Romerne la under seg landet sør for Donau 16–15 f.Kr. og opprettet militærkolonier, bl.a. Vindobona (Wien). Provinser som dekket eller berørte østerriksk område, var Raetia, Noricum og Pannonia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.