Oppdagelsesreiser er en betegnelse som helst brukes om europeernes reiser til og utforskning av andre kontinenter. Begrepet de store oppdagelser er intimt knyttet til et Europa-sentrert verdensbilde.
Faktaboks
- Også kjent som
- ekspedisjoner
Det er i første rekke europeernes oppdagelsesreiser fra slutten av middelalderen (etter cirka 1450) og frem til slutten av 1800-tallet, med utforskningen og delingen av Afrika, som kalles oppdagelser. Oppdagelsesreiser blir dermed en side ved europeisk ekspansjon, dominans og utnyttelse av den øvrige verden, og «oppdageren» blir koloniveldenes pioner.
Portugiserne var de første moderne oppdagere, tett fulgt av spanierne. Men allerede i annen halvdel av 1500-tallet kom andre europeiske nasjoner med, og i løpet av 1600- og 1700-tallet ble engelskmenn, nederlendere og franskmenn de ledende, og deres hjemland de fremste kolonimakter.
De mest kjente oppdagelsesreiser er avmerket på kartet, og de markerer samtidig de europeiske maktenes interesseområder. Konkurransen om kolonier ble etter hvert en side ved den indre europeiske maktkamp, og kappløpet om Afrika på slutten av 1800-tallet var noe av bakgrunnen for Den første verdenskrig (se kolonipolitikk).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.