Kirsebær
Blomster på surkirsebær, «kirsebær» i snevrere mening, Prunus cerasus.
Søtkirsebær
Søtkirsebær, prunus avium, er en gammel kulturplante som i Norge har vært dyrket fra midten av 1700-tallet.

Global produksjon av surkirsebær, 1961-2021

1961 542176
1962 526077
1963 452174
1964 655441
1965 478896
1966 495887
1967 441908
1968 629223
1969 525571
1970 538807
1971 654944
1972 537169
1973 514722
1974 561309
1975 593995
1976 547630
1977 590120
1978 572612
1979 723522
1980 665347
1981 653855
1982 858025
1983 878636
1984 876433
1985 940469
1986 856272
1987 900293
1988 953636
1989 985895
1990 868200
1991 849675.77
1992 1187228.56
1993 1218582.17
1994 991931.97
1995 1031988.35
1996 1160216.65
1997 1078770.41
1998 995036.99
1999 987799.45
2000 1120028.39
2001 1123169.63
2002 972954.26
2003 1133563.34
2004 1239598.72
2005 1154137
2006 1142365.8
2007 1191996.53
2008 1221120.98
2009 1340053.16
2010 1131115.51
2011 1251546.71
2012 1161311.86
2013 1385989.41
2014 1332621.87
2015 1342819.91
2016 1405016.99
2017 1186334.2
2018 1581621.71
2019 1408562.51
2020 1481032
2021 1514664.81
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av søtkirsebær, 1961-2021

1961 1298510
1962 1267184
1963 1288680
1964 1386827
1965 1112663
1966 1347135
1967 1252503
1968 1419775
1969 1295631
1970 1460011
1971 1405817
1972 1148143
1973 1346863
1974 1250961
1975 1359811
1976 1433047
1977 1141653
1978 1275730
1979 1503153
1980 1279075
1981 1208548
1982 1520456
1983 1586539
1984 1580931
1985 1529909
1986 1496473
1987 1530361
1988 1459639
1989 1526215
1990 1397332
1991 1256983.76
1992 1754281.13
1993 1703784.94
1994 1627026.73
1995 1626965.56
1996 1794715.68
1997 1635889.52
1998 1636487.3
1999 1822549.98
2000 1897047.38
2001 1814827.16
2002 2093768.02
2003 1715488.51
2004 1696571.43
2005 1843478.24
2006 1903069.48
2007 1990196.36
2008 1856278.63
2009 2157115.37
2010 1997615.38
2011 2155190.39
2012 2209051.93
2013 2295018.36
2014 2187771.42
2015 2262619.18
2016 2346011.56
2017 2449772.09
2018 2569613.69
2019 2630541.18
2020 2632985.16
2021 2732413.19
Kilde: FAOSTAT

Kirsebær er flere trearter i kirsebærslekta i rosefamilien. Dyrket kirsebær regnes til tre arter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Prunus cerasus
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
Søtkirsebær: 1,5 millioner tonn (2021); surkirsebær: 2.7 milllioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
899 tonn (2021)

Kirsebær

Kirsebær i snevrere mening, Prunus cerasus, stammer fra det sørvestlige Asia eller de østlige middelhavslandene. Kirsebær er kjent i Norge fra cirka 1150. Arten dyrkes til Nordland, og finnes forvillet enkelte steder i Sør-Norge.

Kirsebærtrær blir 3–8 meter høye og har 8–10 centimeter lange, utstående, glinsende, glatte, småtaggete blad uten kjertler på bladstilken. Blomstene sitter to til tre sammen på dverggrener med løvblad. Kirsebær blomstrer etter knoppsprett, og setter mange rotskudd. Den er en hardfør art.

En annen underart, egentlig morell, Prunus cerasus var. austera, har mørkfarget frukt og farget saft, mens glasskirsebær, amarell, Prunus cerasus var. caproniana, har lysere frukt og klar saft.

Kirsebær er svært syrlige på smak og brukes blant annet til saft, syltetøy, likør og vin. De inneholder cirka 10 milligram vitamin C, 176 milligram kalium, 82 prosent vann og 228 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Morell

Morell, Prunus avium, vokser vill i Vest-Asia og Europa, i Norge langs kysten til Nord-Trøndelag. Morell er en gammel kulturplante som i Norge har vært dyrket fra midten av 1700-tallet.

Både tre og blad er større enn hos kirsebær. Bladene er hengende og grovtaggede med spredt håret underside og en til to kjertler på bladstilken. Blomstene sitter en til fem sammen på dverggrener uten løvblad. Frukten er både hos villformer og dyrkede sorter varierende med hensyn til fasthet og farge, med gule, røde, brune, svarte og overganger, men større hos de dyrkede. Morell er den av våre frukttrearter som tåler minst frost over jorden, og dyrkingen er derfor særlig utbredt der normaltemperaturen om vinteren er omkring 0 °C.

I Norge dyrkes mest morell i indre Hardanger. Den blomstrer tidlig, og er derfor utsatt for frostskade i blomsten. Treet kan bli stort og gammelt. Morell er selvsteril og formeres ved poding. Det brukes mest frøformerte grunnstammer av samme art som også brukes til kirsebær og hybridkirsebær. Vegetativt formerte grunnstammetyper finnes også.

Morell har en mild og søt smak som gjør dem ettertraktet som spisefrukt. De inneholder rundt 10 milligran vitamin C, 173 milligram kalium, 86 prosent vann og 207 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Noen varieteter dyrkes som prydtrær på grunn av vakker blomstring, for eksempel prydmorelltreet, Prunus avium var. plena, som har store, hvite, fylte blomster.

Hybridkirsebær

Prunus x effusa, maibærgruppen, står både med hensyn til tre-, blad- og fruktstørrelse mellom sur- og søtkirsebær, og er oppstått ved krysning mellom disse. Frukten er noe avlang med både lyse og mørkfargete sorter. Fruktkjøttet er bløtt og surt.

Av kirsebærkjerner presses olje til bittermandelvann.

Symbolikk

Kirsebærtre i blomstring
I Japan står kirsebær for rikdom og fremgang.
Kirsebærtre i blomstring
Av /Shutterstock.

I Japan står kirsebær for rikdom og fremgang. I Kina er blomsten et symbol på våren, på ungdom og håp, og står også for kvinnelig skjønnhet. Kirsebærtreet kan også symbolisere mennesket som blir født nakent inn i verden, ettersom blomstene hos en del arter kommer før løvet.

Veden

Veden av morell er gul til rødlig farget i yten og går mot kjernen over til rødbrun, ofte med dekorative flammer. Densitet ved 15 prosent fuktighet er om lag 0,58 gram per kubikkcentimeter. Veden er hard, men bøyelig og elastisk, og vanskelig spaltbar. Den brukes en del til finere innredningsmateriale, ofte som kryssfinér.

Sorter av søtkirsebær

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Pollensort Andre opplysninger
Dønissens Gule Slutten av juli God, søt Middels, lys, bærer rikt Merton Glory, Lapins, Sunburst Eneste søtkirsebær helt uten rødfarge
Early Rivers Først i juli Svært god Middels, svart, bærer rikt Emperor Francis, Merton Glory, Ulster, Lapins, Van Sprekker lite, tåler lite beskjæring
Emperor Francis Først i august Svært god Stor, lys, bærer rikt Merton Glory, Lapins, Sue, Van, Sunburst Må ikke høstes for tidlig
Huldra Sist i juli God Middels, mørk, stor avling Lapins, Sue, Sunburst, Ulster, Van Svensk
Kassin Først i juli God Middels, mørk, bærer rikt Emperor Francis, Merton Glory, Ulster, Van, Vista Bare på steder med mild vinter
Kristin Juli-august Svært god Stor, mørk, bærer rikt Emperor Francis, Kassin, Merton Glory, Lapins, Sue Bare på steder med mild vinter, ny sort
Lapins Midten av august Stor, mørk, stor avling Selvfertil Sen sort
Merton Glory Juli Svært god Svært stor, lys, bærer middels Early Rivers, Emperor Francis, Lapins, Sunburst, Van Bare på steder med mild vinter, løs i kjøttet
Merton Premier Midt i juli Svært god Middels, mørk, stor avling Lapins, Sunburst, Merton Glory Aktuell på steder med kalde vintrer
Ranna Begynnelsen av juli Svært god Middels, mørk, middels avling Lapins, Merton Glory, Sunburst Vår tidligste sort
Sue Sist i juli Svært god Middels, lys, bærer rikt Early Rivers, Merton Glory, Stella, Van, Vista Sterk mot sprekking
Sunburst Første del av august Svært stor, mørk, stor avling Selvfertil Lovende sort
Ulster Sist i juli Svært god Stor, mørk, bærer rikt Early Rivers, Kassin, Merton Glory, Van, Vista Sterk mot sprekking, fast fruktkjøtt
Van Juli-august Svært god Stor, mørk, bærer svært rikt Emperor Francis, Merton Glory, Sue, Ulster Den mest brukte sorten, utsatt for soppsykdommer

Sorter av surkirsebær

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Pollensort Andre opplysninger
Fanal August-september God Stor, mørk, bærer svært rikt Selvfertil Sur, god som husholdningsfrukt, viktig handelssort, sterk mot monilia
Hardanger Først i august God Liten, lys, bærer lite til middels Fanal, Søtkirsebær, Selvfertil Mest vanlig i Trøndelag og Hardanger, også kalt Frostakirsebær
Ostheim Først i august God Middels, mørk, bærer lite til middels Fanal, Søtkirsebær Lite sur, dekorativt tre, god spisebær
Skyggemorell Slutten av august Svært god Stor, mørk, bærer rikt Selvfertil Hardfør, god til saft og konservering
Stevnsbær Slutten av august God til husholdning Liten, mørk, stor avling Selvfertil Passer i småhager, sen å plukke
Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Pollensort Andre opplysninger

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kirsebær
Prunus cerasus
Tidligere vitenskapelig navn
Cerasus vulgaris Mill.
Artsdatabanken-ID
103370
GBIF-ID
3021922

Kommentarer (2)

skrev Janne Horn Erath

"Svarteliste" er utgått som begrep.
Sjekk også oppdatert fremmedartsstatus.

skrev Unni Vik

Takk for kommentarar! Artikkelen er oppdatert.

Alt godt,
Unni

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg