flere trearter i slekten Prunus i rosefamilien. Dyrket kirsebær regnes til tre arter.
Surkirsebær
Surkirsebær, «kirsebær» i snevrere mening, Prunus cerasus, stammer fra det sørvestlige Asia eller de østlige middelhavsland. Kjent i Norge fra ca. 1150. Dyrkes til Nordland, forvillet enkelte steder i Sør-Norge. Surkirsebærtrær blir 3–8 m høye, har 8–10 cm lange, utstående, glinsende, glatte, småtaggete blad uten kjertler på bladstilken, blomster 2–3 sammen på dverggren med løvblad. Blomstrer etter knoppsprett, setter mange rotskudd; hardfør. Flere underarter. Egentlig morell, P. cerasusvar.austera, har mørkfarget frukt og farget saft, mens glasskirsebær, amarell, P. cerasusvar.caprioniana, har lysere frukt og klar saft. Surkirsebær er svært syrlige på smak og brukes bl.a. til saft, syltetøy, likør og vin. De inneholder ca. 10 mg vitamin C, 176 mg kalium, 82 % vann og 228 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Søtkirsebær
Søtkirsebær eller fuglekirsebær, i Norge vanligvis (feilaktig) kalt morell, Prunus avium, vokser vill i Vest-Asia og Europa, i Norge langs kysten til Nord-Trøndelag. Gammel kulturplante; i Norge dyrket fra midten av 1700-tallet. Både tre og blad er større enn hos surkirsebær. Blad hengende, grovtaggede med spredt håret underside, 1–2 kjertler på bladstilken. Blomster 1–5 sammen på dverggren uten løvblad. Frukt både hos villformer og dyrkede sorter varierende med hensyn til fasthet og farge (gule, røde, brune, svarte og overganger), men større hos de dyrkede. Søtkirsebær er den av våre frukttrearter som tåler minst frost over jorden, og dyrkingen er derfor særlig utbredt der normaltemperaturen om vinteren er omkring 0 °C. I Norge dyrkes mest søtkirsebær i indre Hardanger. Blomstrer tidlig, derfor utsatt for frostskade i blomsten. Treet kan bli stort og gammelt. Søtkirsebær er selvsteril og formeres ved poding. Det brukes mest frøformert grunnstamme av samme art (som også brukes til surkirsebær og hybridkirsebær); vegetativt formerte grunnstammetyper finnes også. Søtkirsebær har en mild og søt smak som gjør dem ettertraktet som spisefrukt. De inneholder ca. 10 mg vitamin C, 173 mg kalium, 86 % vann og 207 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Noen varieteter dyrkes som prydtrær pga. vakker blomstring, f.eks. prydsøtkirsebærtreet, P. aviumvar.plena, som har store, hvite, fylte blomster.
Hybridkirsebær
Prunusxeffusa, maibærgruppen, står både med hensyn til tre-, blad- og fruktstørrelse mellom sur- og søtkirsebær, og er oppstått ved krysning mellom disse. Frukten er noe avlang med både lyst og mørkfargete sorter. Bløtt, surt fruktkjøtt.
Av kirsebærkjerner presses olje til bittermandelvann.
Symbolikk
I Japan står kirsebær for rikdom og fremgang. I Kina er blomsten et symbol på våren, på ungdom og håp, og står også for kvinnelig skjønnhet. Kirsebærtreet kan også symbolisere mennesket som blir født nakent inn i verden, ettersom blomstene hos en del arter kommer før løvet.
Veden
Veden av søtkirsebærtreet er gul til rødlig farget i yten og går mot kjernen over til rødbrun, ofte med dekorative flammer. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,58 g/cm3. Hard, men bøyelig og elastisk ved, og vanskelig spaltbar. Brukes en del til finere innredningsmateriale, ofte som kryssfinér.