kommune i Finnmark, ligger på sørsiden av Varangerhalvøya og strekker seg inn til Jakobselvvidda. Jakobselva danner vestgrensen og Skipskjølen østgrensen. Kommunen ble dannet 1964 ved sammenslåing av Vadsø og Nord-Varanger kommuner.
Natur
Berggrunnen i Vadsø består hovedsakelig av sandstein av prekambrisk alder. Det er ikke gjort funn av malmer som er drivverdige.
Vegetasjonen er sparsom, med bjørkeskog opp til ca. 200 moh. Det vokser ikke barskog i kommunen, og ikke noen del av skogen regnes som produktiv. Den benyttes bl.a. som sommerbeite for rein. Store deler av fjelltraktene i nord inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark.
Bosetning
Befolkningen er stort sett bosatt langs E 75 som følger nordsiden av Varangerfjorden. Vadsø tettsted har 5059 innb. (2011), og Vestre Jakobselv, kommunens andre tettsted, har 521 innb. Folketallet vokste sterkt på slutten av 1800-tallet fra 553 innb. i 1835 til 3268 innb. ved århundreskiftet. Veksten er i stor grad knyttet til tettstedet Vadsø. Frem til 1940 vokste befolkningen forholdsvis moderat. I tiårsperioden 2001-2011 gikk folkemengden tilbake med 1,2 % mot 0,9 % i fylket som helhet.
Næringsliv
Tradisjonelt er det fisket som har vært hovednæringen i Vadsø, men i det samlede næringsliv spiller næringen i dag en mer beskjeden rolle. Fangstene blir foredlet av bedrifter i kommunens to tettsteder. Sildoljefabrikk i Vadsø. Jordbruket i kommunen spiller liten rolle som fulltids sysselsetting, jordbruk og fiske var tidligere den vanligste kombinasjonsformen.
De tjenesteytende næringer betyr mer for sysselsettingen enn jordbruk, fiske og industri til sammen, ikke minst som følge av at Vadsøs rolle som sete for fylkeskommunen og fylkesmannen i Finnmark. Vestre Jakobselv er et relativt nytt tettsted, og næringslivet her er sterkt preget av fiske og fiskeforedling.
I Vadsø utgis dagsavisen Finnmarken.
Samferdsel
Vadsø har også betydning som kommunikasjonssted, med anløp av Hurtigruten. E 75 forbinder Vadsø med Vardø i øst og med E 6 i Varangerbotn. Vadsø Lufthavn øst for tettstedet.
Offentlige institusjoner
Vadsø svarer til Vadsø sogn og prestegjeld, Varanger prosti i Nord-Hålogaland bispedømme.
Nord-Varanger lensmannsdistrikt tilhører Øst-Finnmark politidistrikt og hører under Øst-Finnmark tingrett.
Historikk og kultur
Den eldste bebyggelse lå på den egentlige Vadsøya (tidl. også kalt Kirkøya), som er skilt fra fastlandet med et 750 meter bredt sund. Alt på 1500-tallet var det her et stort fiskevær med egen kirke. Fra været ble det drevet handel på det store årlige marked i Karlebotn, som var åpent selv i monopoltiden. I løpet av 1600-tallet flyttet beboerne til fastlandet. I 1717 ble også kirken flyttet.
Etter at stedet i 1833 ble gitt kjøpstadsrettigheter, vokste det raskt til et viktig senter for pomorhandelen. Svend Foyn hadde sin første hvalstasjon på Vadsøya. Under den annen verdenskrig ble Vadsø sentrum sterkt skadet under de alliertes angrep fra sovjetisk side sommeren 1944. Ca. 2000 tyske soldater var i byen da sovjetiske bombefly kom første gang. 23. aug. 1944. Hele byen ble bombet, og den neste måneden ble byen ødelagt. Men ca. 1/3 av husene ble stående igjen – mer enn de fleste andre steder i Finnmark. Etter freden ble stedet gjenreist under administrasjon av Brente Steders Regulering. Bebyggelsen følger fire parallelle gater som ligger i et noe bakket terreng. Fra Ørtangen går det bro til Vadsøya.
Med forbedrede kommunikasjoner har turismen tiltatt de senere år. Vadsø museum viser norsk, finsk, samisk og russisk kultur. I tilknytning til museet flere bevarte gårder, bl.a. Tuomainengården med gammelt bakeri i drift og Esbensengården i Ytrebyen med det eneste bevarte patrisierhus fra 1840-årene i Finnmark. «Kvænbyen» er et typisk finsk gårdsanlegg i Ytrebyen. Museet viser finsk innvandring til området, som også minnes ved innvandrermonumentet av den finske billedhuggeren Ensio Seppänen. Fremdeles taler mange finsk i Vadsø. Ved Tuomainengården står også en bautastein fra eldre bosetting, sannsynligvis fra vikingtiden.
Fortøyningsmasten som Roald Amundsen og Umberto Nobile brukte til sine ferder med luftskipene Norge (1926) og Italia (1928) står fremdeles, og vedlikeholdes som minnesmerke.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1976) har et sølv reinbukkhode mot en rød bakgrunn; representerer fylket.
Navnet er egentlig navn på Vadsøya, norrønt Vatsøy, Vassøy, der den eldste bosetningen finnes. Navnet Vassøy finnes flere steder langs kysten og forteller at på disse øyene kunne sjøfarende finne drikkevann.