Luftskipet Italia fotografert i april 1928. Det forulykket 25.mai 1928.
Luftskipet Italia var konstruert og fløyet av Umberto Nobile, og forulykket på isen nordøst for Nordaustlandet, Svalbard. Det ble satt i gang en storstilt redningsaksjon. Roald Amundsen deltok også i letingen, men flyet han var i forsvant i havet et sted i nærheten av Bjørnøya.

Italia-ekspedisjonen var en italiensk polarekspedisjon med luftskipet Italia i 1928, ledet av general Umberto Nobile. Fra Svalbard nådde luftskipet Nordpolen 24. mai, men på vei tilbake styrtet det i isen omkring 70 kilometer nordøst for Nordaustlandet. En storstilt redningsaksjon ble igangsatt der blant andre Roald Amundsen deltok. Amundsen omkom da flybåten hans styrtet i nærheten av Bjørnøya.

Faktaboks

Uttale
itˈalia-ekspedisjonen

Til sammen 17 personer mistet livet i forbindelse med Italia-ekspedisjonen. Nobile overlevde, men ble i ettertid stemplet som en feiging fordi han lot seg redde før det gjenværende mannskapet.

Bakgrunn: Ferden med luftskipet «Norge»

Nobile på luftskipet Norge
Umberto Nobile, designer av luftskipet Norge, ser på skipets avgang fra basen i Spitsbergen. Etter Norge-ekspedisjonen organiserte Nobile en egen italiensk luftskip-ferd til Nordpolen.
Nobile på luftskipet Norge
Av .

I 1926 fløy Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Umberto Nobile med 13 andre i luftskipet Norge fra Ny-ÅlesundSvalbard over Nordpolen til Teller, Alaska. Med denne «Amundsen-Ellsworth-Nobile Transpolar Flight» ble hele Polhavet krysset for første gang.

For å komme til startpunktet – Ny-Ålesund på Svalbard – måtte luftskipet flys fra Ciampino ved Roma, via Pulham i Norfolk, øst-England, til Oslo, Leningrad (i dag St. Petersburg), Vadsø og Ny-Ålesund. Det i seg selv var en bragd. Nobile var luftskipets konstruktør og pilot. Etter den vellykkede flyvingen over Nordpolen til Alaska kom det til uoverensstemmelser mellom Amundsen og Nobile om hvem som hadde størst ære for ekspedisjonen. Den offentlige krangelen ble forverret av Italias fascistiske statsminister Benito Mussolini, som forlangte mest mulig ære for Italia. Det ble da viktig for Nobile å organisere sin egen italienske luftskipekspedisjon for å utforske Arktis.

Luftskipet «Italia»

Italia-ekspedisjonen
Italia under landingen i Stolp i Pommern, Tyskland (nå Słupsk, Polen).
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Igjen ble luftskipet designet og konstruert av Nobile ved fabrikken Stabilimento di Construzione Aeronatiche på Ciampino. Det ble 105,4 meter langt, 19,4 meter høyt og hadde en volum på 18 500 kubikkmeter. Det kunne dras fordel av at hangaren og fortøyningsmasten som ble satt opp for luftskipet Norge i Ny-Ålesund sto ferdige. Forsyningsskipet Citta di Milano dro til Svalbard med en ny duk for å tekke hangaren, samt 300 tonn med hydrogenflasker og andre forsyninger.

Etter at Nobile og mannskapet var blitt velsignet av pave Pius XI i Vatikanet, startet ferden til Ny-Ålesund. Startpunktet var Milano, som hadde bevilget hoveddelen av finansieringen til ekspedisjonen. Om bord var 20 menn, 1314 kg utstyr, 1725 kg ballast, 3900 kg bensin og 315 kg olje, cirka 9000 kg til sammen. Ekspedisjonen møtte svært dårlig vær over Alpene og til Stolp ved Østersjøen i Tyskland (nå Słupsk i Polen), hvor det sto en luftskiphangar. Så langt hadde de brukt 30,5 timer, og det var nødvendig med noen reparasjoner før ferden fortsatte over Stockholm og Rovaniemi i Finland til Vadsø, hvor Italia ble fortøyd i masten som også Norge hadde brukt. Det tok 15,5 timer videre til Ny-Ålesund i til dels vanskelig vær. 6. mai 1928 ble Italia ført inn i hangaren etter noen timer fortøyd til masten inntil vindene avtok.

Ferden til Nordpolen

Denne italienske Nordpol-ekspedisjonen skulle ha en tydelig vitenskapelig profil, ikke bare fly til Nordpolen igjen. Mannskapet besto av 14 italienere, den svenske meteorologen Finn Malmgren og den tsjekkiske professor Franz Bêhounek. De fleste var i 30-årene, Nobile var 43. Han hadde med seg sin hund Titina, en liten foxterrier.

Den første planen var å fly østover og undersøke den nordlige sibirkysten, men forsøket måtte oppgis etter noen timer på grunn av dårlig vær. Fire dager senere, 15. mai, ble det foretatt en ny flyving østover. Denne varte i 69 timer og en avstand av 3800 km ble fløyet. Underveis kunne det konstateres at det ikke var nytt land å se over et område på 48 000 kvadratkilometer. I tillegg ble det samlet meteorologiske og andre geofysiske data.

Den tredje flyvingen skulle gå til Nordpolen. Starten ble klokken 04:40 den 23. mai. Gunstige vinder førte luftskipet rekordraskt til polen hvor de ankom klokken 00:12 den 24. mai. Italia sirklet over polen i to timer før de begynte returen. På kvelden den 24. begynte de å møte dårlig vær, og tidlig på morgenen den 25. ble det dramatisk, med storm, snø og tåke. Luftskipet ble kastet fra side til side og begynte å synke.

Klokken 10:33 traff det isen med et brak. Gondolen ble knust og løsnet fra ballongen, som begynte å stige igjen nå som det var mindre vekt å bære på. Seks av mannskapet var da i ballongkjølen og forsvant med ballongen. Av de ti på isen var mekanikeren Pomella død. Nobile hadde brukket en arm og et ben, Malmgren en arm, Cecioni et ben og Zappi antagelig et ribben eller to. De andre var mer eller mindre uskadet.

Etter den siste peilingen de fikk tatt var de omkring 70 km nordøst for Nordaustlandet på Svalbard. Etter et par dager fikk de målt posisjonen til 81°14' N og 25°25' Ø, over 80 km fra nærmeste land.

Det røde teltet på isen

Kart

Havaripunktet til luftskipet Italia i henhold til målinger tatt på isen ved det røde teltet

Mennene samlet sammen det de kunne av utstyr og proviant som var strødd utover isen. Et firemannstelt ble satt opp og Nobile og Cecioni ble lagt i en fellessovepose inni det. Teltet var farget rødt for å synes på isen. Heldigvis ble et radioapparat funnet, men det fungerte dårlig. Mer mat fikk de da Malmgren greide å skyte en nysgjerrig isbjørn.

Redningsaksjoner

Da luftskipet ikke kom tilbake, ble en storstilt redningsaksjon satt i gang. 23 fly, 16 skip og hundeslede- og skiekspedisjoner fra til sammen åtte land deltok, og omkring 1400 personer var involvert. Det hele ble en stor mediebegivenhet hvor journalister og fotografer strømmet til Ny-Ålesund.

I løpet av aksjonen omkom ni av redningsmennene. Roald Amundsen og Leif Dietrichson samt fire franske flyvere og mannskap omkom da flybåten Latham, på vei fra Tromsø til Svalbard for å delta i ettersøkningen, styrtet i nærheten av Bjørnøya. Et italiensk redningsfly havarerte i Frankrike og de tre om bord døde.

Overlevende

Ettersom redning syntes usannsynlig satte Malmgren, Mariano og Zappi 30. mai av gårde over den usikre isen i forsøk på å finne et skip eller nå Svalbard. Malmgren omkom underveis, men de to italienerne ble plukket opp i dårlig forfatning 12. juli av den sovjetiske isbryteren Krasin (ofte skrevet Krassin). 3. juni hadde en russisk radioamatør fanget opp SOS-signalet fra det røde teltet, og endelig visste man at i det minste var en del av ekspedisjonen i live.

23. juni landet den svenske flyveren Einar Lundborg på isen ved teltet. Han hadde fått ordre fra Citta di Milano om å hente Nobile først. Nobile protesterte, men dro – sammen med hunden Titana – i troen på at han da kunne dirigere forsøkene på å redde de andre. Dessverre ble han stemplet som feiging som reddet seg selv før sine menn, og tilbake i Italia ble han degradert. I Norge på vei hjem ble han behandlet som spedalsk og fikk ikke sette foten på norsk jord, da han ble holdt ansvarlig for at Amundsen hadde mistet livet.

Da Lundborg returnerte til det røde teltet for å hente flere, havarerte flyet og han ble sittende fast sammen med de fem andre. Han ble hentet av en annen svensk flyver 6. juli. De fem siste fra Italia ble reddet av Krasin 12. juli, 48 dager etter havariet.

Minnesmerke

Monument over Italia-ekspedisjonen
Monument over Italia-ekspedisjonen (foran) i Ny-Ålesund, Svalbard. Bak et monument over Amundsens ekspedisjon i 1925.

Til sammen mistet 17 menn livet i forbindelse med Italia-ekspedisjonen, og i 1969 returnerte Nobile til Tromsø hvor han avduket et minnesmerke over de omkomne.

En sovjetisk/italiensk film fra 1969, The Red Tent (russisk: Красная палатка / Krasnaya palatka; italiensk: La tenda rossa), regissert av Mikhail Kalatozov, med blant andre Sean Connery (Amundsen), Claudia Cardinale, Hardy Krüger (Lundborg) og Peter Finch (Nobile), er basert på historien om Italias havari. Den må imidlertid sies å ta store friheter i forhold til den faktiske historien.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aas, Steinar (2002): Tragedien Umberto Nobile: polarhelt eller svikar?, Det Norske Samlaget, Oslo
  • Arnesen, Odd & Einar Lundborg (1928): «Italia»-tragedien på nært hold
  • Goldberg, Fred (2003): Drama in the Arctic. S.O.S. Italia, Frammuseet

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg