Brente steders regulering

Brente steders regulering (forkortet BSR) var en statlig institusjon som var i virksomhet i årene 1940–1952 med det formål å utarbeide reguleringsplaner for byer og steder i Norge som var blitt krigsskadde under andre verdenskrig. Institusjonen ble opprettet på initiativ fra Gjenreisningsnemnda under Administrasjonsrådet i slutten av juni 1940.

Arkitektprofessor Sverre Pedersen ble spurt om – for statens regning – å lede arbeidet med å skaffe de brente byene og stedene nye reguleringsplaner, for å kunne starte gjenreisningsarbeidet snarest mulig. Dette skulle være et norsk anliggende og utføres av norske arkitekter. Hver by og hvert sted fikk sitt lokalkontor, med sin bestemte gruppe arkitekter for arbeidet.

Reguleringsplanene ble preget av de arkitektoniske ideer til professor Pedersen som ledet arbeidet i årene 1940–1945. En gjenganger i planene var det aksiale system, for eksempel i Bodø, Kristiansund og Molde. Stedene ble i hovedsak oppført etter disse planene.

Til sammen 27 byer og tettsteder fikk reguleringsplaner. Karakteristisk for disse var understrekningen av hvert steds karakter og egenart, samtidig som byformingen skulle avspeile et visst «nasjonalt» preg. Planene ble illustrert med perspektiver utført av arkitekt Jacob Hanssen.

Planene ble etter krigen kritisert fordi man mente at den tyske okkupasjonsmakten hadde påvirket arbeidet, men de ble likevel i hovedtrekk fulgt opp, om enn noe modifisert. For eksempel ba BSR arkitekt Knut Knutsen om å lage en endret plan for Bodø sentrum med noe mykere utforming enn BSRs tidligere plan.

Arkitekt Erik Rolfsen overtok som leder etter Pedersen i 1945. BSR ble nedlagt i 1952, men fungerte likevel i Finnmark til 1955.