Nordbytjernet er et tjern og friluftsområde ved Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Nordbytjernet landskapsvernområde har dødisgroper og et rikt fugleliv. Romerike folkehøgskole ligger på nordsida av tjernet.
Nordbytjernet
Nordbytjernet med Romerike folkehøgskole
Geologi
Nordbytjernet ble dannet som dødisgroper under avsmelting av innlandsisen for cirka 9500 år siden (se siste istid). Iskanten stoppet en tid ved Hauerseter som ligger litt lenger nord. Løsmasser som ble fraktet med isen, ble avsatt som en morenerygg nær iskanten. De groveste fraksjonene av løsmassene ble avsatt nær isen, mens finere materiale ble spylt lenger sørover. Her ble det bygd opp ei stor sandslette, Hauersetersanduren. Sanduren dekker et areal på mer enn 50 kvadratkilometer, og er en av Norges største selvmatende grunnvannsreservoarer.
Grunnen rundt tjernet består bare av sand, og fra naturens side finnes det ingen steiner større enn sandkorn, bortsett fra en liten odde nedenfor folkehøgskolen.
Nordbytjernet består av to sammenhengende dødisgroper med maksimumdyp 23 meter og 10 meter. Mellom disse er en grunn rygg på 1,5 meter.
Limnologi
Den følgende beskrivelsen av tjernets limnologi bygger i hovedsak på en undersøkelse fra 1977.
Vannspeilet ligger i flukt med den lokale grunnvannstanden og innsjøen preges av stor gjennomstrømning av grunnvann. Studien i 1977 viste at 50 prosent av årlig vanntilførsel kom fra undervannskilder. 40 prosent kom fra to bekker som drenerer grunnvann fra terrenget nær vannet. De resterende 10 prosent kom som nedbør direkte på overflata.
Vannkjemi
Det mineralrike grunnvannet setter sitt preg på tjernet. Vannet er kalkrikt og inneholder i tillegg mye jern og mangan som løses ut fra mineraler i løsavsetninger. Jern- og manganoksider sedimenterer i innsjøen, reduseres og løses opp i det oksygenfrie stagnerte bunnvannet, monimolimnion, hvor de finnes i høye og stabile konsentrasjoner, jern med en konsentrasjon på over 30 milligram per liter (mg/l) og mangan over 60 mg/l. Dette skaper en stabil tilstand uten fullsirkulasjon kalt meromiksis.
Under sirkulasjonsperiodene i miksolimnion dras noe vann fra overgangssjiktet, kjemoklinen, med til overflatevannet. Her blir jern oksidert og felles ut. Det virker da på samme måte som når jernsalter brukes som fellingskjemikalium for å fjerne fosfater i vannrenseanlegg. Jern i innstrømmende vann virker likedan. På denne måten holdes konsentrasjonen av fosfat i overflatelaget, epilimnion, på et moderat nivå.
Utfelling av jern i utstrømningsområder for grunnvann kan ses som et lyst gulbrunt belegg på bunnen.
Biologi
For en betrakter preges inntrykket av tjernet i første rekke av et frodig belte av sumpplanter, rørskog, takrør, sjøsivaks og elvesnelle i vannkanten rundt hele tjernet, bortsett fra der det er ryddet vekk. Disse bestandene strekker seg ned til 1,5–2 meters vanndyp. På dyp ned til tre meter vokser flytebladsplanter, gul og hvit nøkkerose og vanlig tjønnaks. Langskuddsplanter finnes ned til om lag fire meter. Flere av disse finnes bare i kalkrike vann, slik som flere tjønnaksarter og hornblad. Blanktjønnaks (Potamogeton lucens) er det spesielt mye av.
I noen år på 1990-tallet var den problematiske arten vasspest en dominerende art i strandsonen. I noen grunne viker dekkes bunnen av fastsittende kransalger av slekten Chara. På dyp over fire meter vokser bare spredte eksemplarer av fastsittende alger og mose, som kransalger.
Planteplanktonet var dominert av arter av kiselalger og gullalger.
Bunnfaunaen i strandsonen er typisk for kalkrikt vann, med mye snegler og muslinger som trenger kalk til skallet. De fleste akvatiske insektordener, vannkalver og teger (buk- og ryggsvømmere), og insekter med larvestadier i ferskvann er rikt representert. Særlig tallrike er vårfluelarver, som kjennes på at de bygger hus av små plantedeler og/eller sandkorn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.