manganforbindelser – Store norske leksikon

Manganforbindelser er kjemiske forbindelser mellom mangan og øvrige grunnstoffer.

Faktaboks

Uttale: mangˈanforbindelser

I sine kjemiske forbindelser kan mangan ha alle oksidasjonstall fra +II til +VII, de viktigste er +II og +VII. Dessuten eksisterer det forbindelser der mangan har oksidasjonstallene +I, 0, −I, −II og −III. Oksidasjonstallet +IV er bare viktig på grunn av det tungt løselige, stabile mangan(IV)oksid, MnO₂ (brunstein). Mangan(II)oksid, MnO, og mangan(III)oksid, Mn₂O₃, er begge typiske baseanhydrider. I de forbindelsene der mangan har oksidasjonstallene +V, +VI og +VII, foreligger mangan utelukkende bundet til elektronegative grunnstoffer som oksygen som del av et anion (se manganater).

Utseende

Mangan(II)saltene er svakt rosa farget, men fargen er ofte så svak at saltene nærmest virker fargeløse.

Mangan(III)saltene er mørkegrønne og ubestandige både i nøytral, sur og basisk løsning.

De fireverdige manganforbindelsene er svartfargede.

Bruk

Manganforbindelsene har en utstrakt anvendelse, for eksempel til fremstilling av pigmenter, som sikkativer for maling og lakk, for korrosjonsbeskyttelse, i høyfrekvens- og datateknikk for fremstilling av magnetiske oksider, i tørrelementer, for medisinske formål, og i gjødningsstoffer og fôrstoffer

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Uorganisk kjemi

Einar Skarstad Egeland

Nord universitet