Manganforbindelser, fellesbetegnelse på kjemiske forbindelser mellom mangan og de øvrige grunnstoffer. I sine kjemiske forbindelser kan mangan ha alle oksidasjonstall fra +II til +VII, de viktigste er +II og +VII. Dessuten eksisterer det forbindelser der mangan har oksidasjonstallene +I, 0, −I, −II og −III. Oksidasjonstallet +IV er bare viktig på grunn av det tungt løselige, stabile mangan(IV)oksid, MnO2 (brunstein). Mangan(II)oksid, MnO, og mangan(III)oksid, Mn2O3, er begge typiske baseanhydrider. I de forbindelser der mangan har oksidasjonstallene +V, +VI og +VII, foreligger mangan utelukkende bundet til elektronegative grunnstoffer som oksygen som del av et anion (se manganater).

Mangan(II)saltene er svakt rosa farget, men fargen er ofte så svak at saltene nærmest virker fargeløse.

Mangan(III)saltene er mørkegrønne og ubestandige både i nøytral, sur og basisk løsning.

De fireverdige manganforbindelsene er svartfargede.

Manganforbindelsene har en utstrakt anvendelse, f.eks. til fremstilling av pigmenter, som sikkativer for maling og lakk, for korrosjonsbeskyttelse, i høyfrekvens- og datateknikken for fremstilling av magnetiske oksider, i tørrelementer, for medisinske formål, i gjødningsstoffer og fôrstoffer m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.