Mariaevangeliet er et tidlig gnostisk skrift som vil formidle esoterisk kunnskap, formidlet av Maria Magdalena, tydelig inspirert av tekster fra Det nye testamentet.
Evangeliet etter Maria
Maria Magdalenas evangelium
Vår kunnskap om Mariaevangeliet er basert på tre manuskripter som bare inneholder deler av den opprinnelige teksten. Det mest omfattende manuskriptet inngår i en kodeks (bok) som inneholder fire ulike verk i koptisk oversettelse, trolig fra 400-tallet (Berlin-kodeksen, også kalt papyrus Berolinensis). Kodeksen ble kjøpt i Kairo i 1896 og gitt til det egyptiske museet i Berlin. Tekstene ble publisert først i 1955.
Sideinndelingen i Berlin-kodeksen tilsier at Mariaevangeliet har utgjort de 19 første sidene av boken. De bevarte sidene av Mariaevangeliet omfatter sidene 7–10 og 15–19, altså omtrent halvparten av teksten. I tillegg til det koptiske manuskriptet finnes det to greske manuskripter. Det ene (Papyrus Oxyrhynchus L 3525) omfatter mesteparten av side 9–10 i Berlin-kodeksen; det andre (Papyrus Rylands 463) omfatter størstedelen av sidene 17–19. Det er mindre uoverensstemmelser mellom de to greske manuskriptene som begge stammer fra 200-tallet.
Forskerne er enige om at Mariaevangeliet opprinnelig ble skrevet på gresk en gang på 100-tallet, trolig mellom 150 og 200, men det er ikke sikre holdepunkter for en mer presis datering.
På slutten av det koptiske manuskriptet finner vi det vi i dag kaller tittelen på verket: «Evangeliet etter Maria». Til tross for at det forekommer flere ved navn Maria i tidlig kristen tradisjon, er det liten tvil om at det her er tale om Maria Magdalena, kjent fra de kanoniske evangeliene. Selv om teksten omtales som et evangelium, har den få likheter med de kanoniske evangeliene som forteller om Jesu virke, hans død og oppstandelse. Mariaevangeliet handler utelukkende om begivenheter som skal ha funnet sted etter oppstandelsen: Det er den oppstandne Jesus som belærer sine disipler, og teksten har form av en dialog mellom dem. Av den grunn har man i forskningen foreslått å karakterisere teksten som en «åpenbaringsdialog».
Fra de kanoniske evangeliene er Maria Magdalena kjent som en av de kvinnene som understøttet Jesus og disiplene (Lukasevangeliet, kapittel 8, vers 1–3). I alle evangeliene navngis hun som en av de kvinnene som kom til Jesu grav på påskemorgen og fant den tom. I Johannesevangeliet er hun alene om å gå til graven. Kort etterpå viser Jesus seg for henne (Johannesevangeliet, kapittel 20, vers 1–18). I det siste verset i denne teksten heter det: «Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: 'Jeg har sett Herren!' Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne». Dette er åpenbart utgangspunktet for at Maria Magdalena i gnostiske tekster tenkes å ha kunnskap som de andre disiplene ikke kjente til.
Fordi de første sidene av manuskriptet er gått tapt, vet vi ikke hvordan evangeliet opprinnelig begynte. Der teksten starter, går vi inn i en samtale mellom Jesus og hans disipler etter oppstandelsen. Jesus – omtalt som Frelseren – taler i negative ordelag om materien, for så å ta avskjed med disiplene. Han advarer dem mot å bli ført vill av folk som kommer med falske påstander om Menneskesønnens komme, og fortsetter: «For Menneskesønnen er inne i dere. Følg ham! De som søker ham, vil finne ham».
Etter å ha pålagt disiplene å forkynne «det gode budskapet om Riket» for folkene, går Jesus bort – til disiplenes store sorg. Da reiser Maria seg og trøster disiplene og sier at Frelseren har «gjort oss til Menneske». De begynner å diskutere Frelserens ord, og Peter sier da til Maria: «Søster, vi vet at Frelseren elsket deg høyere enn andre kvinner. Si oss de ord av Frelseren som du husker – det du vet, men ikke vi, og som vi ikke har hørt». Maria starter med å fortelle at hun har hatt et syn av Jesus, men så stanser fremstillingen fordi fire sider mangler i manuskriptet. Der det koptiske manuskriptet igjen begynner, taler Maria om sjelens oppstigning og dens kamp mot ulike krefter. Avsnittet slutter med at sjelen sier at begjæret har fått en ende, uvitenheten er død, den er befridd fra verden, og den er befridd fra glemselens forgjengelige lenker.
Dermed er Marias fortelling slutt, og disippelen Andreas sier at han ikke tror at Frelseren har sagt det Maria har fortalt. Peter sier seg enig i dette og spør om Frelseren virkelig kan ha «snakket med en kvinne, skjult det for oss og ikke åpent for alle». En annen disippel, Levi, tar da Maria i forsvar og spør hvordan Peter kan forkaste Maria siden Frelseren fant henne verdig – og elsket henne høyere enn dem. Han oppfordrer de andre disiplene til å ikle seg «det fullkomne menneske» og forkynne budskapet slik Frelseren hadde sagt. Det hele avsluttes med at disiplene begir seg i vei for å undervise og forkynne. På dette punktet sier et av de greske manuskriptene at bare Levi dro av sted for å forkynne.
I begynnelsen av Mariaevangeliet knytter teksten an til kjente Jesus-ord fra de kanoniske evangeliene, særlig til et avsnitt i Lukasevangeliet der det er tale om Gudsrikets komme og Jesu gjenkomst. Der sier Jesus: «Ingen vil kunne si: 'Se her er det' eller: 'Der er det'. For Guds rike er midt iblant dere» (Lukasevangeliet, kapittel 17, vers 21). I eldre oversettelser var siste del av verset gjengitt slik: «Guds rike er inne i dere». I Mariaevangeliet finner vi formuleringen «For Menneskesønnen er inne i dere. Følg ham! De som søker ham, vil finne ham». I de kanoniske evangeliene er Menneskesønnen brukt om Jesus, særlig i tilknytning til hans eskatologiske komme. I Mariaevangeliet betegner Menneskesønnen den sanne menneskelige natur som (i alle fall delvis) er i tilhørernes indre. Bakgrunnen er den gnostiske forestillingen om en guddommelig gnist i menneskers indre som den gnostiske forløseren «frelser» ved å gjøre mennesker kjent med deres sanne identitet. Derfor taler Maria om at Jesus har «gjort oss til Menneske», et uttrykk som vel er identisk med «det fullkomne menneske» som nevnes mot slutten av teksten.
I den gnostiske idéverden består frelse i at mennesket oppdager sitt sanne og guddommelige indre, og det kan bare skje gjennom kunnskap (gnosis). Det er slik kunnskap Mariaevangeliet vil formidle, og denne kunnskapen baserer seg på en hemmelig overlevering av Jesus-ord, ukjent for flertallet av Jesu disipler. I teksten vedgår Peter at Maria har en slik kunnskap, selv om han er skeptisk når han får høre innholdet i åpenbaringen til Maria.
Maria Magdalena fremstår som en opponent til den kristendomsformen som er representert ved Jesu apostler, særlig Peter. Hun forfekter i stedet betydningen av hemmelige og personlige åpenbaringer som gir ny kunnskap i forhold til den overtatte Jesus-tradisjonen. På den måten gir Mariaevangeliet et innblikk i konflikten mellom den fremvoksende kirkelige og ortodokse tradisjonen på den ene siden og de nye gnostiske versjonene av kristen tro på den andre.
Nøkkelpersonen i denne nye formen for kristendom er Maria Magdalena. I teksten fremheves hun som den Frelseren elsket høyere enn andre kvinner, og Levi presiserer at Frelseren elsket henne «høyere enn oss», det vil si Jesu mannlige disipler. Dette er et trekk som går igjen i flere gnostiske tekster. Mest kjent er kanskje utsagnet fra Filipsevangeliet: «Frelseren elsket Maria Magdalena mer enn alle disiplene. Og ofte kysset han henne på …». Teksten er fragmentarisk, og det er usikkert om man skal føye til «munnen» i slutten av sitatet. Uavhengig av dette har man – særlig i populærkulturen – tolket disse tekstene som et uttrykk for et erotisk forhold mellom Jesus og Maria Magdalena. Dette er en høyst usannsynlig tolkning. Å utveksle kyss var vanlig praksis i tidligkristen tid, slik det blant annet kommer til uttrykk i Paulus’ brev: «Hils hverandre med et hellig kyss» (Romerbrevet, kapittel 16, vers 16; Første Korinterbrev, kapittel 16, vers 20).
Betydningen av kysset kan også belyses ved en annen gnostisk tekst funnet i Nag Hammadi: I den såkalte andre Jakobsapokalypse sier Jakob (ellers omtalt som Jesu bror) om Jesus: «Han kysset min munn. Han tok tak i meg og sa: 'Min elskede! Se, jeg vil åpenbare for deg de ting som ikke himlene kjenner …'». Kysset er med andre ord knyttet til åpenbaring av hemmelig kunnskap. Det har ingen erotisk betydning, men er et uttrykk for åpenbaringens fortrolige karakter. Når Maria Magdalena fremheves som den som Jesus elsket mer enn alle de andre disiplene, tegnes hun altså som Frelserens mest fortrolige. Maria får dermed en posisjon som kan sammenlignes med «den disippelen som Jesus hadde kjær» eller «disippelen han elsket» omtalt i Johannesevangeliet (kapittel 13, vers 23 og kapittel 19, vers 26) – etter tradisjonen var det Johannes. I de gnostiske tekstene får imidlertid Maria en enda mer sentral rolle som formidleren av ukjent kunnskap.
Det er ingenting som tyder på at Mariaevangeliet var allment kjent i tidlig kristendom. Det er ikke nevnt av noen kirkefedre, heller ikke når de lister opp omdiskuterte skrifter som var i omløp, eller som ble betraktet som heretiske. Riktignok er et skrift knyttet til Maria Magdalena nevnt av Epifanius i hans omfattende kjetterkatalog; det kalles «Marias store spørsmål» og forteller om at Jesus ga Maria en spesiell åpenbaring. Mariaevangeliet er imidlertid ikke nevnt. Det tyder på at Mariaevangeliet har vært kjent i relativt begrensede religiøse og/eller geografiske miljøer. På den andre siden finnes det flere gnostiske tekster der Maria Magdalena spiller en rolle tilsvarende den vi finner i Mariaevangeliet.
Kommentarer (1)
skrev Reidar Astås
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.