kommune i Sogn og Fjordane fylke, på begge sider av den midtre del av Sognefjorden.
Grenser i sør til Hordaland fylke. Opprettet 1964 ved at de tidligere kommuner Lavik og Kyrkjebø, samt et par gårder i Vik nord for Hegrefjell, ble slått sammen. På sørsiden av fjorden strekker kommunen seg østover fra Furenes ved Ikjefjordens innløp til Hegrefjell øst for Ortnevik og grenser i sør mot Hordaland. På nordsiden går den fra neset mellom Bøfjorden og Lavik i vest til Eitreneset i øst. På denne strekningen skjærer de korte fjordarmene Vadheimsfjorden og Høyangsfjorden seg inn.
Natur
Berggrunnen består overveiende av gneis som ble omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen.
Høyanger består av et typisk fjell- og fjordlandskap med ca. 8 % av arealet under 150 moh. Landskapet blir villere og fjellene høyere mot øst, fra vel 750 moh. ved Lavik til 1456 vest for Langedalsbreen på grensen mot Balestrand.
I kommunen ligger Storholmen sjøfuglreservat samt deler av Stølsheimen landskapsvernområde med særpreget seterlandskap. Sognefjordens største dyp (1308 muh.) ligger i Høyanger kommune (utenfor Vadheim).
Bosetning
Om lag 90 prosent av kommunens innbyggere bor på nordsiden av fjorden, flest i tettstedet og administrasjonssenteret Høyanger innerst i Høyangsfjorden. Andre tettsteder er Austrheim og Kyrkjebø, begge nord for Sognefjorden.
I tiårsperioden 1994–2004 har kommunen en nedgang i befolkningen på gj.sn. 0,6 % årlig i kjølvannet av reduksjonen i sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium AS.
Næringsliv
Jordbruket domineres av storfe- og sauehold; geiteholdet er også av en viss betydning. Jordbruksarealet består overveiende av gressareal. Lakseoppdrett finnes hovedsakelig i Bjordal.
Industrien er imidlertid den dominerende næringsgren. Sentralt i Høyangers næringsliv står Norsk Hydro ASA (største bedrift) med bl.a. Høyanger Metallverk som produserer råaluminium m.m. Aker Solutions ASA driver industrielt vedlikehold for Hydro Aluminium. Bilfelgfabrikken Fundamus leverer felger bl.a. til bilfabrikken Audi.
I alt 39 % av industriens sysselsatte arbeider i metallindustrien, ytterligere 54 % i transportmiddelindustrien, bl.a. bildelproduksjon (2001). Kjemisk industri i Vadheim. De lokale kraftressursene har gitt grunnlaget for industrien.
Et system av elver, Øyreelva, Hålandselva, Daleelva og Eriksdalselva løper sammen like innenfor botnen av Høyangsfjorden. Utbyggingen av disse begynte alt tidlig på 1900-tallet, i forbindelse med etableringen av den kraftkrevende industrien i Høyanger. Høyanger kraftverk har en installasjon på i alt 135 MW, og 840 GWh midlere årsproduksjon, fordelt på fem kraftstasjoner (Høyanger II, III, IV, V og VI). Kraftproduksjon også i Dyrnesli og Øvre Svultingen kraftstasjoner (hhv. 6,5 og 4,2 MW). Reiselivsnæringen og turisttrafikken har økt med de bedrede kommunikasjonene.
I Høyanger utkommer Ytre Sogn Avis.
Samferdsel
Rv. 55 forbinder Vadheim og Høyanger og fører østover til Balestrand via Høyangertunnelen mellom Høyanger og Lånefjorden.
E 39, ytre stamvei, går fra Vadheim nordover til Sande i Sunnfjord og via fergeforbindelsen Lavik–Oppedal over Sognefjorden sørover til Nordhordland. Rv. 607 er hovedforbindelsen vestover til Hyllestad. Bussforbindelser langs riksveiene.
Fra Bjordal ved Fuglesetfjorden går vei sørover over fjellet til Matre i Nordhordland. Sammenhengende vei langs sørsiden av Sognefjorden mellom Ortnevik og Oppedal i Gulen via Bjordalstunnelen på 1552 m. Person- og godsrutebåter daglig til Bergen og Sogndal.
Offentlige institusjoner
Tettstedet Høyanger har videregående skole, kontorer for sorenskriveren i Ytre Sogn og arbeidskontor for Ytre Sogn; svømmehall og idrettsanlegg.
Høyanger svarer til sognene Lavik og Kyrkjebø i Lavik prestegjeld, Ytre Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme. Høyanger lensmannsdistrikt tilhører Sogn og Fjordane politidistrikt og Fjordane tingrett.
Historikk og kultur
Øst for Oppedal på sørsiden av Sognefjorden ligger Massnes Villmarksmuseum med bl.a. utstillinger av vestlandsk fauna. Høyanger Vannkraftmuseum i en av de første bygningene som ble reist i forbindelse med kraftutbyggingen.
Høyanger kirke, langkirke i betong, vigslet 1960, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. Bytorget i Høyanger tettsted er tusenårssted. Alpinanlegg.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre sølv flammer mot en blå bakgrunn; symboliserer aluminiumsindustrien.
Navnet kommer av norrønt hey, 'høy', og angr, 'fjord', opprinnelig navn for Høyangsfjorden.