østerriksk komponist, fra 1951 amerikansk statsborger, en sentral skikkelse i 1900-tallets musikkliv. Han studerte for det meste på egen hånd, og var bare en kort tid elev av Alexander von Zemlinsky, bror til hans første kone Mathilde. Schönberg oppholdt seg mest i sin fødeby Wien, men var kortere perioder bosatt i Berlin og ble 1926 ansatt ved musikkhøyskolen der. I 1933 slo han seg ned i USA og var 1936–44 professor ved University of California, Los Angeles.
Schönbergs stilistiske utgangspunkt var Brahms, Wagner og Mahler, men han arbeidet seg bevisst bort fra disse forbilder. Med Tre klaverstykker (1909) brukte han den kromatiske skala som direkte grunnlag, den såkalte atonal-ekspresjonistiske stil. Da denne stilen ikke gav fast nok basis for en komposisjonsteknikk, arbeidet han videre, og med Klaversuite (1923) hadde han fått ferdig sin endelige stil: tolvtone-serieteknikken (se tolvtonesystemet). Schönberg møtte i begynnelsen sterk motstand, men det viste seg at tolvtone-serieteknikken med årene vant større og større utbredelse og forståelse blant komponister og musikere.
Av hans teoretiske skrifter kan nevnes Harmonilære (1911), Structural Function of Harmony (1954) og Fundamentals of Musical Composition (utg. 1967). Arnold Schönberg Center, som åpnet i Wien 1998, har overtatt arven etter ham, som tidligere ble forvaltet av University of Southern California, Los Angeles.
Hovedverker
Orkestermusikk
|
Opus |
År |
| Verklärte Nacht (for strykeorkester) |
4 |
1917 |
| Pelleas und Melisande |
5 |
1902–3 |
| Kammersymfonier: |
|
|
| nr. 1, E-dur |
9 |
1906 |
| nr. 2, ess-moll |
38 |
1906–39 |
| 5 orkesterstykker |
16 |
1909 |
| Fiolinkonsert |
36 |
1935–36 |
| Klaverkonsert |
42 |
1942 |
Kammermusikk
| Verklärte Nacht (for strykesekstett) |
4 |
1899 |
| Strykekvartetter: |
|
|
| nr. 1, d-moll |
7 |
1904–05 |
| nr. 2, fiss-moll |
10 |
1907–08 |
| nr. 3 |
30 |
1927 |
| nr. 4 |
37 |
1936 |
| Blåsekvintett |
26 |
1923–24 |
Klavermusikk
| 3 klaverstykker |
11 |
1909 |
| 6 små klaverstykker |
19 |
1911 |
| 5 klaverstykker |
23 |
1920–23 |
| Suite for klaver |
25 |
1921–23 |
| Klaverstykke |
33 a |
1928–29 |
| Klaverstykke |
33 b |
1931 |
Vokalverker
| Gurrelieder (soli, kor og orkester) |
– |
1900–11 |
| Das Buch der hängenden Gärten (sang og klaver) |
15 |
1908–09 |
| Erwartung, monodrama |
17 |
1909 |
| Die glückliche Hand, drama med musikk |
18 |
1910–13 |
| Pierrot lunaire for «Sprechtstimme» og instrumenter |
21 |
1912 |
| Die Jakobsleiter, oratorium (ufullendt) |
– |
1917–22 |
| Von heute auf Morgen, opera |
32 |
1928–29 |
| Moses und Aron, opera (ufullendt) |
– |
1930–32 |
| Ode to Napoleon Buonaparte, for resitasjon og instrumenter |
41 |
1942 |
| A survivor from Warsaw, for resitasjon, kor og orkester |
46 |
1947 |
| Dreimal tausend Jahre |
50 a |
1949 |
| De profundis, for blandet kor |
50 b |
1950 |
Videre lesning
