Bekkeveronika
Bekkeveronika med svakt asymmetriske blomster og hvit ring innerst i krona. Vauer, Vesterøy, Hvaler.
Bekkeveronika
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Fjellveronika hele planta
Fjellveronika er en vanlig plante i fjellet i hele landet. Storanosi, Malmagrønsnosi, Voss.
Fjellveronika hele planta
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Veronica chamaedrys

Tveskjeggveronika er vanlig i skog og skogkanter fra lavlandet til opp i fjellskogen. Havkær skov, Jylland, Danmark

Veronica officinalis

Legeveronika er meget vanlig i lavlandet til opp mot skoggrensa. Lille Skovsgårds hage, Mariager Fjord

Bergveronika
Bergveronika finnes på kalkholdige områder i fjellet. Vårstigen, Oppdal.
Bergveronika
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Veronikaslekta er en meget stor planteslekt i maskeblomstfamilien med omtrent 420 arter. I Norge kjennes 22 arter. Tolv av disse artene antas å være opprinnelige, og ti arter anses som innført. Slekta har blå eller hvite blomsterkroner som er flate eller skålforma og har fire fliker. Blomstene har to pollenbærere som sitter fast i krona og faller av med den. Fruktene er som regel karakteristisk hjerteforma kapsler.

Faktaboks

Uttale
verˈonika
Etymologi

Se tekst.

Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Veronica spicata, aksveronika
Aksveronika trives best på kalkrike tørrbakker

Veronikaartene som finnes i Norge er alle urter og varierer ganske mye i vekstform og størrelse; fra bakkeveronika og snauveronika, som ofte er rundt ti centimeter høye, via legeveronika, som er krypende med oppstigende blomsterstand, til de høyeste artene aksveronika og storveronika, som kan bli rundt meteren.

Blomstene er oftest blå i ulike sjatteringer og har alltid striper (nektarmerker). Legeveronika og snauveronika har oftest lyseblå til nær hvite blomster hos den siste, mens tveskjeggveronika og bergveronika har dypblå blomster. Det forekommer også rosaaktige varianter av flere av artene, og for eksempel aksveronika finnes i hagevarianter med rent røde blomster.

Plantene har ofte motsatte blader nederst, men skruestilte øverst. Bladene kan være helranda, som hos snauveronika, eller sagtanna, som hos legeveronika. Hos noen, som bergveronika, er bladene smalt eggforma, men hos mange er de breiere og nærmest hjerteforma, som hos åkerveronika og bergfletteveronika. Den siste har sitt navn etter bladenes likhet med bergflette.

Arter i Norge – hjemlige først, så innførte

norsk navn systematisk utbredelse
aksveronika Veronica spicata Sør østlig art som finnes på tørr jord på baserik grunn. Sørøstlige Østlandet, men forvilla noe utenfor dette. Sårbar (VU).
bakkeveronika Veronica arvensis Tørrbakker på baserik grunn. Spredt på Østlandet, videre i kyststrøk til Trøndelag. Ellers tilfeldige funn.
bekkeveronika Veronica beccabunga Våt beitmark, vannkanter, bekker og grøfter. Vanlig på Østlandet, spredt vestpå og nordover til Nordland.
bergveronika Veronica fruticans Fjellplante. På berg og grus i baserike områder. Nokså vanlig i sørnorske fjell, i nord også ned i lavlandet.
fjellveronika Veronica alpina ssp. alpina Fjellplante. På grasmark, i snøleier og i fjellskog. Vanlig i fjellet i hele landet.
høyfjellsveronika Veronica alpina ssp. pumila Fjellplante. Grusmark og flytjord i høyfjellet, på baserik grunn. Ganske sjelden i Sør-Norge og Trøndelag til Troms. Nær trua (NT).
lappveronika Veronica serpyllifolia ssp. humifusa Nordøstlig fra Trøndelag. I vierkratt og fuktige steder. Underart av bleikveronika sammen med snauveronika.
legeveronika Veronica officinalis Meget vanlig plante i skog, grunn jord på berg, beiter, enger, plener og veikanter til over skoggrensa.
snauveronika Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia Vanlig plante i fuktig eng og vannkanter i hele landet til over skoggrensa. En av to underarter av bleikveronika, den andre er lappveronika.
storveronika Veronica longifolia Østlig art som finnes på våt eng og vannkanter. Spredt på Østlandet, vanligere i Troms og Finnmark.
tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Vanlig plante i skogkanter, lågurtskog, beitemark og slåtteeng i lavlander og dalfører til Helgeland, spredt i kyststrøk videre nordover.
vassveronika Veronica anagallis-aquatica Sørlig art. Sjelden i vannkanter og grøfter på næringsrik grunn. Spredte funn på Østlandet og videre til Rogaland. Sårbar (VU).
veikveronika Veronica scutellata Vannkanter og grøfter, av og til i vann. Vanlig på Østlandet, spredt ellers.
vårveronika Veronica verna Sørøstlig art. Tørrbakker på baserik grunn. Spredt på Østlandet og indre Vestlandet. Nær trua (NT)
ballastveronika Veronica sublobata Innført. Ruderatmark. Flere funn langs kysten fra Fredrikstad til Rennesøy.
bergfletteveronika Veronica hederifolia Trolig innført. Havstrand og på ruderatmark, oftest på baserik mark. Spredte funn i Sør-Norge. Flere funn i Midt-Norge som kan være opprinnelige.
blankveronika Veronica polita Innført. Bofast som ugras i åkre, hager og ruderatmark på baserik grunn. Nå sjelden. Østlandet. Opprinnelig fra Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.
gravveronika Veronica filiformis Innført. Bofast ugras i hager og parker. Sprer seg sterkt. Østlandet og i kyststrøk til Trøndelag, finnes i nesten alle fylker. Opprinnelig fra Vest-Asia.
kosakkveronika Veronica gentianoides Innført som prydplante. Bofast på spredte steder over hele landet. Opprinnelig fra Krim og Sørvest-Asia.
mørkveronika Veronica opaca Innført. Bofast som ugras i åkre, hager og ruderatmark på baserik grunn. Få funn på Østlandet. Opprinnelig fra Mellom- og Nord-Europa.
orientveronika Veronica persica Innført. Bofast og i rask spredning. Ugras i åkre, hager og ruderatmark. Fra etablering i Oslo-området har den spredd seg på Østlandet og rundt kysten til Vestlandet. Opprinnelig fra Sørvest-Asia. Potensielt høy risiko (PH).
prydveronika Veronica austriaca Innført som prydplante. Naturalisert på baserik grunn, tilfeldig på ruderatmark. Sør-Norge. Opprinnelig fra Europa og Vest-Asia.
vandreveronika Veronica peregrina Innført. Bofast som ugras i og ved gartnerier. Spredte funn på Østlandet og Vestlandet. Trolig i spredning.
åkerveronika Veronica agrestis Innført. Bofast som ugras i åkre, hager og ruderatmark på basefattig jord. Østlandet, spredte funn nord til Tromsø. Opprinnelig fra Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika.

I tillegg er en rekke andre arter og underarter påtruffet som tilfeldige ugras noen få ganger.

Bruk som prydplanter

Veronica spicata Rosea
Veronica spicata 'Rosea' er en av mange varieteter av aksveronika som dyrkes som prydplante.
Veronica spicata Rosea
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Flere arter og varieteter dyrkes som prydplanter i hager og parkanlegg. Ulike varieteter av aksveronika er mye brukt og disse finnes i mange fargevarianter, fra hvite til rosa og røde, i tillegg til mange sjatteringer av blått. Storveronika i lignende fargevarieteter dyrkes også i hager. Kransveronika (Veronicastrum virginicum) er en annen høyreist staude med akslignende blomsterstander som også dyrkes noe i lignende fargevarianter som de foregående. Andre arter som er vanlige i salg er kosakkveronika og prydveronika.

Navn

Slektsnavnet Veronica er trolig en stavefeil av plantenavnet vettonica hos Plinius den eldre, som hos ham viste til en plante fra landet til vettonerne, et folkeslag som levde på høyslettene sentralt på den iberiske halvøya. Hvilken plante Plinius omtalte er ukjent, men navnet veronica ble blant annet brukt hos Leohnard Fuchs på veronika-arter.

For to av de vanligste artene, tveskjeggveronika og legeveronika, er det registrert ulike lokale, folkelige navn som ikke baserer seg på det litterære veronika, men ingen av disse har fått gjennomslag som norsk navn på artene, slik at alle norske navn er sammensetninger basert på veronika.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

veronika
Veronica
Artsdatabanken-ID
102540
GBIF-ID
3172047

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg