aksveronika

Aksveronika er planter mellom fem og førti centimeter høye med motsatte, inntil fem centimeter lange smalt, ovale blader. Bladene er som regel breiest nær midten av bladet og bladkanten er grunt tanna, men bladkanten kan være hel ved grunnen og i spissen. Bladenes form er et viktig skille fra den lignende storveronika som har blader som er breiest nedenfor midten og er kvasstanna langs hele bladkanten. Stengelen er håra, men bladene er relativt lite håra.

Blomstene er samla i en lang, tett klase i enden av stengelen. Blomsterstanden er så tett at det kan se ut som det er et aks og derav det norske navnet. Blomsterstilkene er om lag en millimeter lange. Begeret er flika og har både vanlig hår og kjertelhår. Blomsterkrona er mørkt blå og mangler streker som mange veronikaarter har. Krona er svakt asymmetrisk; den nedre av de fire flikene er smalere enn de to sideflikene og toppfliken. Som hos alle veronikaarter er det to pollenbærere som er festa i krona og faller av med den. Pollenbærerne er lange og stikker noe ut av krona. Fruktene hos aksveronika er runde, kjertelhåra kapsler.

Aksveronika vokser på tørrbakker og berg med grunt jorddekke. Denne arten er noe krevende med hensyn på jordsmonn og finnes bare på baseholdig grunn.

Aksveronika er sørøstlig i Norge og finnes rundt indre Oslofjord fra Bamble på vestsida og Fredrikstad på østsida nordover til Ringerike og Oslo. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.

• veronika
• maskeblomstfamilien