høyfjellsveronika

Høyfjellsveronika er en flerårig urt i maskeblomstfamilien. Plantene er som regel rundt ti centimeter høye og har en klase med mørkeblå blomster i toppen. Høyfjellsveronika ligner fjellveronika, men har hårete kapsler og finnes som regel høyere opp i fjellet. Høyfjellsveronika vokser på grusmark i høyfjellet, helst på kalkrik grunn, opp til 1800 meter over havet i Jotunheimen.

Faktaboks

Uttale
høyfjellsverˈonika
Etymologi
pumila er latin for liten
Vitenskapelig navn
Veronica alpina subsp. pumila
Beskrevet av
(All.) Pennell
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet

Beskrivelse

Høyfjellsveronika er svært lik fjellveronika (se beskrivelse av denne), men skiller seg hovedsakelig i to egenskaper: Høyfjellsveronika har lange hår på undersida av støttebladene i blomsterstanden, ikke bare langs kanten. I tillegg har høyfjellsveronika langhåra fruktkapsler, ikke snaue som hos fjellveronika.

Utbredelse

Høyfjellsveronika vokser på grusmark og flytjord i høyfjellet, helst på baserik grunn. Høgfjellsveronika finnes kun i høyfjellet og er ganske sjelden både i Sør-Norge og i sin nordlige utbredelse fra Trøndelag til Troms.

Høgfjellsveronika finnes i Europa inkludert Island og i sørlige Grønland.

Systematikk

Høyfjellsveronika og fjellveronika regnes nå av de fleste systematikere som underarter av Veronica alpina. Denne arten har fått det norske navnet snøveronika.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

høyfjellsveronika
Veronica alpina subsp. pumila
Tidligere vitenskapelig navn
Veronica pumila All., Veronica alpina australis Wahlenb., Veronica alpina australis (Wahlenb.) Á.Löve & D.Löve, Veronica alpina lasiocarpa Hartm.
Artsdatabanken-ID
102544
GBIF-ID
8016482

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Veronikaslekta

John Magne Grindeland
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet