Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Bergflette,

planteart i bergflettefamilien. Eviggrønn busk med lange klatrestengler som fester seg med hefterøtter til berg, murer, trær og husvegger. På sterile skudd er bladene 3–5-lappet, på blomstrende skudd er de hele. Små, uanselige, gulgrønne blomster om høsten, svarte bær som modnes i mai–juni neste år. I Norge vokser bergflette vilt i lavlandet ved kysten fra Oslofjorden til Kvam, Fana og Herdla utenfor Bergen. På Vestlandet kan den bli temmelig svær, det største kjente tre i Norge står på Ånuglo i Tysnes, det har 40 cm tykk stamme og er over 20 m høyt.

Bergflette dyrkes ofte som prydplante, både som stueplante og på friland i kyststrøk nord til Trondheim. Mest dyrkes en varietet med store blad, H. helix var. hibernica.Bergflettens blad og slyngende grener har helt fra oldtiden av vært anvendt til dekorasjon, og i Hellas var vinranken og bergfletten helliget Dionysos. Bladene har også vært brukt på sår; knuste bergfletteblad ble brukt mot brannsår og røde øyne. Når bladene kunne brukes til dette, skyldes det antagelig at de inneholder et glykosid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.