Bergflette, også kalt eføy. Sterile skudd med lappete blader (til venstre), blomstrende skudd med hele blader (til høyre).

Bo Mossberg. begrenset

Lars Mæhlum. begrenset

planteart i bergflettefamilien. Eviggrønn busk med lange klatrestengler som fester seg med hefterøtter til berg, murer, trær og husvegger. På sterile skudd er bladene 3–5-lappet, på blomstrende skudd er de hele. Små, uanselige, gulgrønne blomster om høsten, svarte bær som modnes i mai–juni neste år. I Norge vokser bergflette vilt i lavlandet ved kysten fra Oslofjorden til Kvam, Fana og Herdla utenfor Bergen. På Vestlandet kan den bli temmelig svær, det største kjente tre i Norge står på Ånuglo i Tysnes, det har 40 cm tykk stamme og er over 20 m høyt.

Bergflette dyrkes ofte som prydplante, både som stueplante og på friland i kyststrøk nord til Trondheim. Mest dyrkes en varietet med store blad, H. helix var. hibernica.Bergflettens blad og slyngende grener har helt fra oldtiden av vært anvendt til dekorasjon, og i Hellas var vinranken og bergfletten helliget Dionysos. Bladene har også vært brukt på sår; knuste bergfletteblad ble brukt mot brannsår og røde øyne. Når bladene kunne brukes til dette, skyldes det antagelig at de inneholder et glykosid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.