bergflette

av . Begrenset gjenbruk

Bergflette, også kalt eføy. Sterile skudd med lappete blader (til venstre), blomstrende skudd med hele blader (til høyre).

av . Begrenset gjenbruk

Bergflette, planteart i bergflettefamilien. Eviggrønn busk med lange klatrestengler som fester seg med hefterøtter til berg, murer, trær og husvegger. På sterile skudd er bladene 3–5-lappet, på blomstrende skudd er de hele. Små, uanselige, gulgrønne blomster om høsten, svarte bær som modnes i mai–juni neste år. I Norge vokser bergflette vilt i lavlandet ved kysten fra Oslofjorden til Kvam, Fana og Herdla utenfor Bergen. På Vestlandet kan den bli temmelig svær, det største kjente tre i Norge står på Ånuglo i Tysnes, det har 40 cm tykk stamme og er over 20 m høyt.

Faktaboks

Også kjent som
eføy
Hedera helix

Bergflette dyrkes ofte som prydplante, både som stueplante og på friland i kyststrøk nord til Trondheim. Mest dyrkes en varietet med store blad, H. helix var. hibernica.Bergflettens blad og slyngende grener har helt fra oldtiden av vært anvendt til dekorasjon, og i Hellas var vinranken og bergfletten helliget Dionysos. Bladene har også vært brukt på sår; knuste bergfletteblad ble brukt mot brannsår og røde øyne. Når bladene kunne brukes til dette, skyldes det antagelig at de inneholder et glykosid.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg