snauveronika

Snauveronika er som navnet sier for det meste uten hår, men det finnes korte hår i blomsterstanden. Vetlestølen, Grindaland, Voss.
Snauveronika
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Snauveronika er en flerårig urt i maskeblomstfamilien. Plantene har krypende stengel med motsatte blader og en endestilt, oppstigende klase med små, hvite eller lyseblå blomster. Snauveronika finnes over hele landet.

Faktaboks

uttale:
snauverˈonika
etymologi:

serpyllifolius, latin, 'med blad som ligner bladene hos Thymus serpyllum', kryptimian.

også kjent som:
glattveronika
Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia

Utseende

Snauveronika har krypende stengler som kan bli tjue centimeter lange. Plantene er snaue over det hele, bortsett fra korte hår i blomsterstanden. Bladene er parvis motstående, ovale og har nærmest hel bladkant. Blomstene sitter i en klase i enden av skuddet.

Blomstene er fem til åtte millimeter i diameter og hvite eller lyseblå med mørkere striper. Det er to pollenbærere og griffelen ender i et lite, kuleforma arr. Fruktene er hjerteforma kapsler.

Utbredelse

Snauveronika vokser i veikanter, plener, tun og all slags skrotemark over hele landet over skoggrensa.

Verdensutbredelsen er Eurasia.

Systematikk

Snauveronika regnes som en underart av Veronica serpyllifolia som har fått det norske navnet bleikveronika. Den andre underarten er lappveronika.

Les mer i Store norsk leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg