bergfletteveronika

Bergfletteveronika, Kiel, Tyskland.
Bergfletteveronika_hele_planta
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bergfletteveronika er en art i maskeblomstfamilien som trolig er innført til Norge, men som ser ut til å ha etablert seg flere steder. Denne veronika-arten er som regel krypende og har noe kjøttfulle blader med en form som ligner bladene hos bergflette. De norske plantene grupperes i to underarter, hvorav den ene kan være opprinnelig.

Faktaboks

Etymologi

hederifolia - av hederifolius, blader som hos Hedera - bergflette.

Også kjent som

Veroncia hederifolia

Veronica hederifolia ssp. hederifolia - skroteveronika

Veronica hederifolia ssp. lucorum - ballastveronika

Beskrivelse

Bergfletteveronika er en ettårig urt med nedliggende stengel som kan bli inntil 30 centimeter lang. De skruestilte bladene er ganske tjukke og nærmest hjerteforma med tre til sju fliker. Bladenes formlikhet med bladene hos bergflette ligger til grunn for både systematisk navn og norsk navn. Blomstene sitter en og en i bladhjørnene på blomsterskaft som er to til sju ganger så lange som begeret. Blomsterkrona er bleikt fiolett i fargen med en rekke mørkere striper. Fruktene er runde, men noe flattrykte i toppen. Hele planta utenom kapslene har korte stive hår.

Plantene som er funnet i Norge regnes til to underarter som kalles skroteveronika og ballastveronika. Disse underartene er ganske like hverandre, men kan skilles på kvantitative karakterer. Skroteveronika har noe større blomster, men kortere blomsterskaft enn ballastveronika. I tillegg er de to underartene ulike i forekomster i Norge.

Utbredelse

De to underartene skiller seg fra hverandre i utbredelsesmønster. Ballastveronika ble, som navnet tilsier, først funnet på steder der ballastjord ble kasta, men er i seinere tid funnet på steder der importert tømmer har vært lagra og i tilknytning til importerte hageplanter og hagejord. De tidlige funnene fra slutten av 1800-tallet ble gjort i kyststrøk fra Østfold til Rogaland og de nyere funnene er også fra samme geografiske område, men knytta til andre aktiviteter enn dumping av ballast. Denne underarten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og er vanlig nord til Danmark.

Underarten, som kalles skroteveronika, er funnet i et større geografisk område enn den andre underarten. Også skroteveronika er knytta til ballast og hager, men funnene er gjort nord til Nordland. I tillegg til disse mer eller mindre tilfeldige funnene på skrotemark har underarten en særegen utbredelse på og nær havstrand i Midt-Norge. Skroteveronika har hatt stabile forekomster på kysten av Trøndelag minst siden tidlig 1900-tall, ganske langt unna kjente ballastplasser eller andre importpåvirka plasser. Denne utbredelsen har ført til spekulasjoner om hvorvidt underarten kan være opprinnelig i Norge. Underarten er vanlig i Europa nord til Danmark og Sør-Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg