orientveronika

Orientveronika har tynne stengler som er krypende, men med oppstigende skudd og rundflika, hjerteforma blader. Blomstene sitter enkeltvis på inntil to centimeter lange blomsterskaft fra bladhjørnene. Krona er blå med lysere sentrum og mørke striper inn mot sentrum. Kapslene er hjerteforma, breie og med både korte hår og kjertelhår.

I Norge ble arten funnet første gang i Oslo i 1873, der den kan ha spirt fra ballastjord benytta i Botanisk hage på Tøyen. Seinere er den funnet på ballastplasser, ved møller, i hager og gartnerier. Orientveronika er etablert flere steder på Østlandet og langs kysten til Vestlandet. Videre er den ganske sjelden nord for Sogn og Fjordane, men er funnet nord til Tromsø.

Orientveronika har hatt en kraftig økning i funnplasser de siste tiårene og er i Fremmedartslista fra 2018 vurdert til potensielt høy risiko (PH) på grunn av høyt invasjonspotensial. Arten kommer opprinnelig fra Sørvest-Asia, men er nå vidt utbredt i Europa.

• veronika
• maskeblomstfamilien

• Orientveronika i Fremmedartslista (2018)