tveskjeggveronika

Tveskjeggveronika er en flerårig urt som har oppstående stengler normalt mellom fem og tretti centimeter høye. Bladene er motsatte og sittende eller med kort skaft. Bladenes form er smalt hjerteforma eller eggforma med grovt sagtagga kant. Bladene har tett med korte hår. Stengelen hos tveskjeggveronika er glatt og hårløs, bortsett fra de karakteristiske to stripene av lange hår. På samme måte som bladparenes plassering på den nær firkanta stengelen alternerer fra par til par, alternerer også hårstripenes plassering mellom hvert bladpar.

Blomstene sitter i sidestilte, glisne klaser som er plassert i noen av de øverste bladhjørnene. Det er oftest to eller fire slike klaser. Blomstene er rundt en centimeter i diameter og dermed blant de største blant norske veronikaarter. Blomstenes grunnfarge er som regel ganske dyp blå, men lysere varianter finnes også. Blomstene har, som hos alle veronikaer, fire fliker: to store på hver side, en ganske smal nede og øvre flik nesten like stor som sideflikene. Krona har en lys til hvit ring i sentrum og flikene er besatt med mørkere striper som peker inn mot sentrum, der besøkende insekter vil finne nektaren. De to pollenbærerne spriker ut til sida i blomsten og er festa i blomsterkrona. Griffelen er ganske lang og bøyd i nedkant av blomsten.

Fruktene hos tveskjeggveronika er en hjerteforma kapsel som er snau bortsett fra hår i kanten.

Tveskjeggveronika finnes i skogkanter, slåtteeng, beiter og lågurtskog. Arten er meget vanlig nord til Helgeland og mer spredd videre til Troms. Den er også funnet noen steder i Finnmark, men antas å være menneskespredd hit. Tveskjeggveronikas verdensutbredelse er Eurasia.

Dette er en insektpollinert art som besøkes av en rekke mindre insekter fra grupper som biller, bier og fluer. De viktigste pollinatorene antas å være ulike blomsterfluer. Tveskjeggveronika har en type sikringsmekanisme om ikke insektbesøk er hyppige nok til pollinering. I regn vil blomstene være delvis lukka slik at pollenknappene vil kunne komme i berøring med arret og slik kunne besørge sjølpollinering.

• veronika
• maskeblomstfamilien