van der Waals binding, betegnelse på svake bindinger mellom upolare molekyler. Ble oppdaget av den nederlandske fysikeren Johannes Didrik van der Waals (1837–1923).

I et molekyl er elektronene i rask bevegelse, men selv i et upolart molekyl vil elektronene i enkelte øyeblikket være slik fordelt at molekylet er polart. Dette vil kunne påvirke et annet molekyl slik at det polariseres. Dermed er det oppstått en tiltrekning mellom de to som vi kaller en van der Waalsbinding.

Det er slike bindinger som gjør at et stoff oppbygget av upolare molekyler krystalliserer. Mellom molekyler som inneholder flere elektroner blir de van der Waalske bindingene sterkere, og de vil da smelte ved høyere temperatur. Et eksempel er edelgassene hvor smeltepunktet øker fra det letteste helium til det tyngste xenon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.