Londonkrefter er tiltrekningskrefter mellom upolare molekyler.

Mellom polare molekyler (se dipol) oppstår det en elektrostatisk tiltrekning mellom den positive siden i ett molekyl og den negative siden i et annet. Mellom upolare molekyler (f.eks. H2) eller atomer (f.eks. H) er ikke dette mulig, men her vil tilfeldige variasjoner i elektroskyen indusere en tilsvarende variasjon i naboatomer eller nabomolekyler. Londonkreftene er meget svake mellom små atomer og partikler (jf. de meget lave kokepunkt for H2 og He), men øker med molekylets størrelse og gir styrke til mange polymerer.

Londonkrefter og krefter mellom polare molekyler omtales samlet som van der Waals-krefter

Londonkrefter er oppkalt etter tysk-amerikaneren Fritz London (1900-54), som først beskrev mekanismen i 1930. London var jøde og måtte rømme fra Tyskland i 1930-årene. London ble senere professor i fysikk ved Duke University i USA fra 1939.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.