Peter Debye, berømt nederlandsk-amerikansk strukturkjemiker/fysiker som ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1936 for sine bidrag til metoder for bestemmelse av molekylstruktur fra måling av dipolmoment og røntgen- og elektrondiffraksjon av molekyler i en gass.

Han studerte først i sin hjemby og tok en grad som svaksstrømsingeniør ved den tekniske høyskolen i Aachen. Han ble assistent for fysikeren professor Arnold Sommerfeldt og fulgte ham til universitetet i München. Der tok han doktorgraden i fysikk. Han ble etter hvert professor i fysikk selv ved forskjellige universiteter og endte som direktør for Keiser Wilhelms institutt for fysikk i Berlin (etter Albert Einstein) fra 1934-39. I januar 1940 dro han til USA, og året etter ble han professor i fysikk ved Cornell University. Der ble han resten av livet.

Hans navn er knyttet til flere enheter og metoder i fysikk og kjemi. Enheten for dipolmoment, debye, er oppkalt etter ham. En metode for å studere røntgendiffraksjon fra et pulver kalles Debye-Scherrer-metoden. Debye-Hückel-Onsager-ligningen beskriver aktiviteten av ionene i en elektrolytt.

Debye var en inspirator for Odd Hassel til å ta i bruk dipolmålinger og elektrondiffraksjon for bestemmelse av molekylstruktur. Hassel skriver om ham i 1936: Professor Debye er ikke bare den lærde og iderike teoretiker, han er også i besiddelse av en usedvanlig evne til klar og i beste forstand populær fremstilling av endog de vanskeligste emner som gjør ham til en overordentlig fengslende foreleser.

Hans rolle som direktør og professor i Hitlertiden i Tyskland har blitt gransket, men det virker som han har blitt renvasket. Det har også nylig blitt antydet at han kan ha vært spion for England i 1930-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.