Peter Debye, berømt nederlandsk-amerikansk strukturkjemiker/fysiker som ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1936 for sine bidrag til metoder for bestemmelse av molekylstruktur fra måling av dipolmoment og røntgen- og elektrondiffraksjon av molekyler i en gass.

Han studerte først i sin hjemby og tok en grad som svaksstrømsingeniør ved den tekniske høyskolen i Aachen. Han ble assistent for fysikeren professor Arnold Sommerfeldt og fulgte ham til universitetet i München. Der tok han doktorgraden i fysikk. Han ble etter hvert professor i fysikk selv ved forskjellige universiteter og endte som direktør for Keiser Wilhelms institutt for fysikk i Berlin (etter Albert Einstein) fra 1934-39. I januar 1940 dro han til USA, og året etter ble han professor i fysikk ved Cornell University. Der ble han resten av livet.

Hans navn er knyttet til flere enheter og metoder i fysikk og kjemi. Enheten for dipolmoment, debye, er oppkalt etter ham. En metode for å studere røntgendiffraksjon fra et pulver kalles Debye-Scherrer-metoden. Debye-Hückel-Onsager-ligningen beskriver aktiviteten av ionene i en elektrolytt.

Debye var en inspirator for Odd Hassel til å ta i bruk dipolmålinger og elektrondiffraksjon for bestemmelse av molekylstruktur. Hassel skriver om ham i 1936: Professor Debye er ikke bare den lærde og iderike teoretiker, han er også i besiddelse av en usedvanlig evne til klar og i beste forstand populær fremstilling av endog de vanskeligste emner som gjør ham til en overordentlig fengslende foreleser.

Hans rolle som direktør og professor i Hitlertiden i Tyskland har blitt gransket, men det virker som han har blitt renvasket. Det har også nylig blitt antydet at han kan ha vært spion for England i 1930-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.