sandlo

I sommerdrakt har sandlo (Charadrius hiaticula) en karakteristisk fjærdrakt med et bredt svart brystbånd og svarte fargetegninger på hodet.

Artikkelstart

Sandlo er en fugleart i lofamilien. Den er en liten vadefugl med brungrå overside, hvit buk, og med karakteristiske svarte fargetegninger på bryst og hode. Sandlo er utbredt i det meste av Norge, og den hekker både langs kysten og på snaufjellet.

Faktaboks

Også kjent som
Charadrius hiaticula

Beskrivelse

Om vinteren har sandlo en mattere og mindre kontrastrik fjærdrakt. Nebbet blir også ofte helt mørkt.
I flukt har sandlo tydelige hvite vingebånd.

Med en kroppslengde på 18 til 20 centimeter er sandlo en liten vadefugl. Kroppsbygningen er imidlertid kompakt, og brystet virker derfor bredt og kraftig. Oversiden er brungrå, buken hvit, beina oransje og nebbet oransje med en svart spiss. Den har i tillegg et karakteristisk bredt svart brystbånd, en hvit halsring og svarte fargetegninger på hodet.

Sandlo kan forveksles med sin nære slektning dverglo, som også har svarte fargetegninger på hode og bryst, men dvergloen er noe mindre og spinklere. I flukt har sandloen tydelige hvite vingebånd. Slike vingebånd mangler hos dverglo, og dette kjennetegnet kan benyttes for å skille de to artene i flukt.

Om vinteren blir fargetegningene til sandloen mattere og mindre markerte, og nebbet blir ofte helt mørkt. Det kan da være mer utfordrende å skille sandlo fra dverglo.

Utbredelse

Sandlo er inndelt i to underarter som samlet hekker rundt det meste av Arktis, fra de nordøstligste delene av Canada til Beringstredet. I Europa finnes den også i Storbritannia og Mellom-Europa. Det antas at en betydelig andel av de sandloene som hekker i Fastlands-Norge, tilhører underarten tundrae, som har en utbredelse som strekker seg fra Nord-Skandinavia og gjennom de arktiske delene av Russland helt øst til Beringstredet. Fuglene som hekker på Svalbard og Jan Mayen, og langs kysten av Sør-Norge, tilhører underarten hiaticula.

Sandlo er utbredt over det meste av Norge, men den er mest tallrik fra Trøndelag og nordover. Den hekker hovedsakelig i områder med karrig vegetasjon slik som grus- og sandstrender langs kysten og langs breddene av vassdrag og innsjøer. I tillegg hekker den på snaufjellet, og i Sør-Norge kan den påtreffes opp til 1200 meter over havet.

Norsk ornitologisk forening vurderte i 2015 hekkebestanden i Fastlands-Norge til å være mellom 10 000 og 15 000 par, mens hekkebestanden på Svalbard ble anslått til å være mellom 300 og 400 par.

Forplantning

Sandlo legger normalt fire egg og reiret er en grunn grop på bakken. Foto fra: Sollid Orust Sverige

Reiret er en grunn grop i bakken som er fôret med små stein eller skjellbiter. Vanligvis legger sandloen fire egg som er olivengråe med mørke flekker. Disse ruges av begge foreldrene i 23 til 25 dager. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking, og blir flygedyktige når de er tre til fire uker gamle.

Ved forstyrrelser på hekkeplassen løper de voksene fuglene som regel bort fra reiret, mens de spiller skadet med vingene hengende ut fra kroppen. Formålet med dette er å lokke mulige predatorer bort fra reiret.

Næring

Ved forstyrrelser spiller sandlo ofte skadet for å lokke inntrengere bort fra reiret.
Sandlo (Charadrius hiaticula).
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Sandloens diett består i hovedsak av bløtdyr, krepsdyr, børsteormer og insekter. Under vår- og høsttrekket kan sandlo opptre i store flokker når de søker næring på fjæreområder langs kysten.

Trekk

Sandlo er en typisk trekkfugl. Fugler som hekker i Europa, overvintrer langs kystene av Vest-Europa, i Middelhavsområdet og langs vestkysten av Afrika. De har et såkalt «overhoppstrekk», som betyr at de sandloene som hekker lengst mot nord, overvintrer lengst mot sør.

I Sør-Norge foregår vårtrekket hovedsakelig i mars og april, og høsttrekket i august og september.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg