Raspeball er en tradisjonsrik norsk matrett som lages av raspet, rå potet og mel. Deigen formes til boller og kokes/trekkes i kjøttkraft eller saltvann. Talg, flesk eller fisk kan legges inn i ballen.
Potetene skrelles og raspes eller males. Melet blandes i potetmassen til en passe fast deig, slik at den kan formes til boller. Enkelte bruker også most eller malt kokt potet sammen med rå potet. Størrelsen varierer, men er gjerne like stor som en middels potet.
Opprinnelig brukte man mel av bygg eller havre, det vil si det kornet man hadde tilgang til. Etter hvert som hvetemel ble mer utbredt, ble dette en vanlig ingrediens, noe som gjenspeiles i flere av dagens oppskrifter. I en mer tradisjonell utgave av raspeballen brukes det byggmel.
Kokt kjøtt, gjerne lettsaltet, er vanlig tilbehør til raspeball. Kjøtt av både sau, gris og storfe blir brukt, som røkte kjøttpølser og stekt flesk. Kålrot er mye brukt sammen med retten, gjerne i form av kålrotstappe. Det finnes også tradisjoner med bruk av duppe til raspeball, som gir en smakskontrast mellom det salte kjøttet og den søtlige duppa. Duppe er en slags saus der mysost (brunost) inngår. Sirup og tyttebærsyltetøy er også vanlig tilbehør.
Raspeball forbindes gjerne med Vestlandet, men den finnes også i andre regioner – ofte under andre navn. I Nord-Norge heter retten gjerne potetklubb eller potetball. Begrepet «klubb og fett» og «kjøtt i påsse» er eksempler på lokale varianter. Fett viser her til stekt flesk med fett. «Påsse» viser til en tradisjon fra Møre og Romsdal der potetdeigen pakkes inn i en pose av lerret eller matpapir før den trekkes i kjøttkraft sammen med andre ingredienser. Blandaball er en variant der fiskefarse inngår i deigen. I tillegg finnes en rekke andre lokale navn og utgaver.
Norge er ikke alene om denne tradisjonsretten, og varianter finnes i en rekke land. Et eksempel fra Tyskland er Kartoffelkloß, og i Litauen regnes raspeballens tvilling, cepelinai, som nasjonalrett. I Sverige finnes også lignende tradisjoner, blant annet kjent som palt.
Raspeballens historie er knyttet til potetens historie, og poteten ble vanlig i overgangen til 1800-tallet. Siden poteten gav større og mer stabile avlinger enn korn, ble det eksperimentert med å drøye melet med potet. I kokt tilstand kunne man enkelt bake av potet og mel, og man laget potetlefse, potetlompe/potetkake og flatbrød med potet. I rå tilstand var det vanskeligere, men man fant ut at potet og mel kunne formes til boller og kokes.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.