Frederick Sody var britisk kjemiker som var en pioner i studiet av radioaktive fenomener.

Under et opphold i Montreal 1900–02 fremsatte han sammen med Ernest Rutherford teorien om radioaktivt henfall (desintegrasjon).

I 1903 påviste Soddy sammen med William Ramsay at helium dannes ved radioaktiv spalting av radon. Ernest Rutherford og Soddy fant at radon var en edelgass i 1900.

I årene etter 1909 viste Soddy at radioaktiv omdanning av grunnstoffer førte til grunnstoffer som var fullstendig like i kjemisk henseende, og som derfor måtte stå på samme plass i grunnstoffenes periodesystem, men som atskilte seg ved at de hadde forskjellig radioaktiv opprinnelse, forskjellige radioaktive egenskaper og forskjellig relativ atommasse. I 1910 foreslo Soddy å kalle slike varianter av samme grunnstoff som isotoper.

Han påpekte i 1911 at en radioaktiv α-omvandling måtte føre til dannelse av et grunnstoff som stod to plasser foran det opprinnelige i periodesystemet, noe som førte videre til beskrivelsen av de radioaktive forskyvningslovene i 1913 ved A. S. Russell og Kasimir Fajans. Soddy oppdaget 1918 sammen med John Arnold Cranston den langtlevende isotopen 231 av protactinium.

I 1922 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi for 1921. Fra 1918 ble han mer og mer opptatt av økonomiske og sosiale spørsmål, og i en rekke bøker og skrifter rettet han til dels skarp kritikk mot de rådende økonomiske og kapitalistiske forhold. I 1933, bare 59 år gammel, trakk Soddy seg tilbake fra sitt professorat og slo seg ned i Brighton.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.