Professor Otto Hahn

av Mr. Dietrich Hahn. Falt i det fri (Public domain)

Otto Hahn var en tysk kjemiker som er berømt for å ha oppdaget fisjon i 1938. Han fikk Nobelprisen i kjemi for denne oppdagelsen i 1944 (den ble tildelt året etter). Denne oppdagelsen førte direkte til arbeidet med å fremstille kjernevåpen.

Atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i august 1945 gjorde ham til fredsvenn, og han arbeidet resten av livet for avskaffelse av atomvåpen. Hahn var derfor den mest respekterte vitenskapsmann i etterkrigstidens Tyskland. Han ble foreslått 16 ganger til Nobels fredspris, men fikk den ikke.

Mange har hevdet at Nobelprisen Hahn fikk i kjemi burde ha vært delt med fysikeren Lise Meitner, men det er et faktum at fisjon ble oppdaget av kjernekjemikere, ikke av kjernefysikere. 

Kaiser Wilhelm institutt for kjemi hvor fusjon ble oppdaget.

av Fridolin freudenfett (Peter Kuley). Falt i det fri (Public domain)

Hahn tok doktorgraden ved universitetet i Marburg i 1901 i organisk kjemi. Han arbeidet i London i 1904–1906 sammen med sir William Ramsay og utviklet seg der til å bli en pioner i kjernekjemi. Fra 1907 arbeidet Hahn ved Keiser Wilhelm Institutt i kjemi i Berlin, som professor fra 1910.

Hans arbeider sammen med Lise Meitner med spaltningsproduktene fra isotopene 235U, 238U og 232Th. Det arbeidet var viktige for forståelsen av prosesser som senere ble sentrale for utnyttelsen av kjerneenergien. Sammen med henne oppdaget han protactinium i 1917.

Etter 1945 var Hahn sentral i etablering av Max-Planck-Gesellschaft, etterfølgeren etter Kaiser-Wilhelm Gesellschaft. Begge var, i hver sin tid, Tysklands mest betydningsfulle forskningsorganisasjoner. 18 av forskerne som arbeidet der har fått Nobelprisen etter 1948, og hvert år publiserer forskerne der mange tusen vitenskapelige artikler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.