Magdalénien, den siste av de yngre paleolittiske kulturer, oppkalt etter et stort boplassfunn i helleren La Madeleine ved Tursac i Dordogne, Frankrike, utgravd 1863 og senere. Beslektede kulturgrupper er utbredt i Vest- og Mellom-Europa og Sør-Russland og karakteriseres særlig ved sin høyt utviklede redskapsutforming i ben og horn som til en viss grad skyver flintteknikken i bakgrunnen, samt ved sin merkelige, naturalistiske dyrekunst. Benredskapene viser mange og varierende former og er ofte dekorert med innrissede eller plastiske dyrefremstillinger og geometriske tegninger. I Magdalénien når den vesteuropeiske bergkunst en uovertruffen høyde, blant de mest kjente hulemalerier i Nord-Spania og Sør-Frankrike kan nevnes Altamira og Font-de-Gaume. Særlig på grunnlag av benharpunenes og -spissenes skiftende former kan det vesteuropeiske Magdalénien inndeles i seks perioder, som begynner i en tid med arktisk klima karakterisert av dyr som rein, ullhåret neshorn og mammut. Både i kunsten og i redskapsindustrien viser den slektskap med Aurignacien; dens opphav må muligens søkes i en østlig gren av denne. Se også hulemalerier og Lascaux-hulen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.