Magdalénien, den siste av de yngre paleolittiske kulturer, oppkalt etter et stort boplassfunn i helleren La Madeleine ved Tursac i Dordogne, Frankrike, utgravd 1863 og senere. Beslektede kulturgrupper er utbredt i Vest- og Mellom-Europa og Sør-Russland og karakteriseres særlig ved sin høyt utviklede redskapsutforming i ben og horn som til en viss grad skyver flintteknikken i bakgrunnen, samt ved sin merkelige, naturalistiske dyrekunst. Benredskapene viser mange og varierende former og er ofte dekorert med innrissede eller plastiske dyrefremstillinger og geometriske tegninger. I Magdalénien når den vesteuropeiske bergkunst en uovertruffen høyde, blant de mest kjente hulemalerier i Nord-Spania og Sør-Frankrike kan nevnes Altamira og Font-de-Gaume. Særlig på grunnlag av benharpunenes og -spissenes skiftende former kan det vesteuropeiske Magdalénien inndeles i seks perioder, som begynner i en tid med arktisk klima karakterisert av dyr som rein, ullhåret neshorn og mammut. Både i kunsten og i redskapsindustrien viser den slektskap med Aurignacien; dens opphav må muligens søkes i en østlig gren av denne. Se også hulemalerier og Lascaux-hulen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.