Magdalénien er en betegnelse på en av de siste av de yngre paleolittiske kulturene i Europa, oppkalt etter et stort boplassfunn i helleren La Madeleine ved Tursac i Dordogne, Frankrike. Boplassen ble utgravd fra 1863 og senere.

Faktaboks

Uttale
-njˈɛ
Også kjent som

Magdalenien, Magdalenian, Madelenian

Beslektede kulturgrupper er utbredt i Vest- og Mellom-Europa og Sør-Russland og karakteriseres særlig ved sin høyt utviklede redskapsutforming i ben og horn som til en viss grad skyver flintteknikken i bakgrunnen, samt ved sin merkelige, naturalistiske dyrekunst. Benredskapene viser mange og varierende former og er ofte dekorert med innrissede eller plastiske dyrefremstillinger og geometriske tegninger. I Magdalénien når den vesteuropeiske bergkunsten en uovertruffen høyde, blant de mest kjente hulemaleriene i Nord-Spania og Sør-Frankrike kan nevnes Altamira og Font-de-Gaume.

Særlig på grunnlag av benharpunenes og -spissenes skiftende former kan det vesteuropeiske Magdalénien inndeles i seks perioder, som begynner i en tid med arktisk klima karakterisert av dyr som rein, ullhåret neshorn og mammut. Både i kunsten og i redskapsindustrien viser Magdalénien slektskap med Aurignacien, og dens opphav må muligens søkes i en østlig gren av denne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg